Fisketuberkulose er vanskelig å oppdage og er derfor ofte underdiagnostisert.

Hos fisk kalles sykdommen helst for mykobakteriose, men tuberkulose hos fisk kommer av samme bakterier som hos pattedyr - mykobakterier.

Kunnskapen om mykobakteriose og betydningen for oppdrettsnæringen har hittil vært begrenset. 

Innrapportering av mykobakteriose til offentlig forvaltning har vært sporadisk, og i de fleste tilfellene fra akvariefisk og villfisk.

At oppdrettsnæringen ikke rapporterer om sykdommen, skyldes sannsynligvis mangelfull kunnskap om forandringene som følger av infeksjonen.

Mykobakteriose er ofte kronisk og fins hos fisk både i ferskvann og sjøvann. Symptomene omfatter skader både på huden og i indre organer og kan lett forveksles med andre sykdommer. Sikker diagnose kan man først stille ved at mykobakterier påvises.

Sykdommen har hittil stort sett vært diagnostisert ved en metode som påviser bakterien i vevet, og ved dyrking av bakterien. Dette er tester som er tidkrevende.

Nye nøyaktige tester

I sitt arbeid ved Veterinærinstituttet har Adam Zerihun utviklet diagnostiske metoder som kan påvise bakterien enklere og mer nøyaktig enn før. To nye følsomme tester som er basert på to ulike prinsipper er nå tilgjengelig, og ingen av testene innebærer dyrking av bakterien før sikker identifisering.

Den ene metoden er en real time-analyse hvor bakterien kan identifiseres ved hjelp av spesifikke DNA-fragmenter, og den andre er immunhistokjemi hvor antigener i vevet, for eksempel bakterier, reagerer med spesifikke antistoffer som tilsettes.

- Begge metodene kan oppdage et bredt spekter av mykobakterier og er nyttige både i diagnostisk arbeid og i forskning, sier Zerihun og fortsetter:

- Under arbeidet med utvikling av testene fant vi en mykobakterievariant som aldri før er påvist i Norge, og vi fant den både i lakseoppdrett og i den ville torskefisken lake.

Den nye bakterien ble identifisert som Mycobacterium salmoniphilum. Både ved eksperimentell infeksjon og ved feltstudier, fant Zerihun at bakterien kan være årsak til sykdom både hos torske- og laksefisk.

Særlig viste atlantisk torsk høy mottakelighet for bakterien og utviklet alvorlig sykdom ved eksperimentell smitte.

- Den eksperimentelle infeksjonen hos torsk viser at mykobakteriose kan bli en viktig sykdom hos oppdrettstorsk i framtida, sier Zerihun.

Ulike sykdomsforandringer hos torsk og laks

Torsk og lake med M. salmoniphilum-infeksjon hadde sykdomsforandringer i form av alvorlige knutedannelser, mens bare små eller ingen av denne type forandringer ble funnet hos smittet atlantisk laks.

Knutedannelsene hos torsk gjennomgikk flere utviklingsstadier. Identifisering av ulike stadier og beskrivelse av stadiene er viktig for vurdering av sykdomsutviklingen, og for å kunne anslå smittetidspunktet.

Forekomsten av sykdom hos atlantisk laks i oppdrett, og forekomst av sykdom hos torskefisk, slik som beskrevet i denne studien, tyder på at sykdommen er mer utbredt både med hensyn til vertsfisk og klimavariasjoner enn man har vært klar over.

- Underrapporteringen av mykobakteriose i oppdrettsnæringen skyldes sannsynligvis liten kunnskap om hvilke sykdomsforandringer infeksjonen gir og det faktum at symptomene er mer diffuse hos laksefisk enn hos torskefisk, sier Zerihun.

Skjult infeksjon i laksefisk?

Siden knutedannelser ikke er typiske sykdomsforandringer hos laks som er smittet med M. salmoniphilum, er risikoen stor for at tuberkulose hos laks i mange tilfeller ikke oppdages.

Fisk som mister kroppsvekt uten at man finner et tydelig sykdomsbilde eller en spesifikk årsak, klassifiseres i oppdrettsnæringen som “taperfisk”, og det er sannsynlig at det skjuler seg en del fisk med mykobakteriose blant disse fiskene med diffuse symptomer og vekttap.

- Slik kan laksefisk være et skjulested for bakterien, og det kan være mange tuberkulosesmittede laksefisk i uoppklarte tapstall, sier Zerihun.

Stress som oppstår når mange individer oppholder seg tett sammen, svekker immunforsvaret hos fisken, og dette gir mykobakteriene tilgang til mange fisk hvor de kan formere seg. Dette er kjente faktorer som kan bidra til at vi får flere tilfeller av mykobakteriose i fiskeoppdrettet.

- Resultatene fra arbeidet mitt vil forhåpentligvis føre til større oppmerksomhet omkring mykobakteriose i oppdrettsnæringen, og at det på sikt kan utvikles strategier for å hindre tap som følge av sykdommen, sier Zerihun.

Bakgrunn:

Mulualem Adam Zerihun disputerte 11.januar 2013 ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: “Mycobacteriosis in marine- and freshwater fishes: characterization of the disease and identification of the infectious agents”.