Arktisk vårløsning

Med solens tilbakekomst i Arktis er våren den beste tiden å studere algeproduksjon. Det er nå den spede begynnelse for veksten av isalger og oppvandring av dyreplankton av typen Calanus foregår under polisen.

Publisert
"Fangst av dyreplankton på isen med "CCGS Amundsen". Planktonnettet hives ved bruk av en tripod. (Foto: Stig Falk Petersen/Norsk Polarinstitutt)
"Fangst av dyreplankton på isen med "CCGS Amundsen". Planktonnettet hives ved bruk av en tripod. (Foto: Stig Falk Petersen/Norsk Polarinstitutt)

 

Calanus er kun 3-7 mm lange og de overvintrer på store dyp ned til 2000 meter. Hver vår vandrer de opp til overflaten for å finne føde under isen.

Denne næringskjeden er basisen for de store bestandene av sel og kval i arktiske farvann. Men med minskende sjøis i Polhavet er næringskjeden svært utsatt - og dette er fokus for den norske deltakelsen i Det sirkumpolare landråk studiet (CFL). 

Vårlige prosesser

"Et nett av landråker danner det sirkumpolare landråk systemet. Dette er noen av de mest produktive områdene i Arktis. (Figur: Barber og Massom 2006)"
"Et nett av landråker danner det sirkumpolare landråk systemet. Dette er noen av de mest produktive områdene i Arktis. (Figur: Barber og Massom 2006)"

- Når solen kommer tilbake i mars er det i de åpne landråkene den biologiske produksjonen først starter med høy algeproduksjon og store konsentrasjoner dyreplankton og isamfipoder.

- Dette er også områder som tiltrekker seg sjøfugl og marine pattedyr, sier forsker Stig Falk Petersen fra Norsk Polarinstitutt.

Landråker dannes ved at fralandsvind over lengre tid blåser den nydannete isen ut mot Polhavet. Mellom den landfaste isen, og drivisen dannes det en åpen råk.

Produktive

Landråkene er svært produktive og dynamiske, og om vinteren er det en stor utveksling av energi som varme, vanndamp og andre gasser mellom havet og atmosfæren.

Falk Petersen befinner seg nå sammen med et norsk forskerteam om bord på den kanadiske forskningsisbryteren “CCGS Amundsen”.

Skipet er den eneste isbryteren med så stor “moon pool” - et rom på undersiden med adgang til vannet. Det gjør at forskerne kan ta prøver gjennom skipets bunn hele vinteren.

"Issag er et nyttig redskap i studier av isalger. Bildet er fra Amundsengulfen, mars 2008. (Foto: Jean Gaume/Magnum Foto)"
"Issag er et nyttig redskap i studier av isalger. Bildet er fra Amundsengulfen, mars 2008. (Foto: Jean Gaume/Magnum Foto)"

Flereumettede fettsyrer

Alle de essensielle flerumettede fettsyrene, som er viktig i cellemembraner, for utvikling av syn og hjernefunksjoner hos marine dyr, syntetiseres hos algene og transporteres gjennom næringskjeden.

- I en tidligere studie fra Svalbard har vi funnet at kvaliteten på fettsyrene er best tidlig om våren under den arktiske oppblomstringen av planteplankton. Vi tror dette også er tilfelle for isalgeoppblomstringen under sjøisen, sier Falk Petersen.  

Fra tidligere forskning er det også påvist at flerumettede fettsyrene har en rekke positive medisinske egenskaper og kan redusere forekomster av hjerteinfarkt hos mennesker.

Største polarårprosjekt

"Basen er etablert i Rijpfjorden og helikopteret setter kurs for Longyearbyen. (Foto: Stig Falk Petersen/Norsk Polarinstitutt)"
"Basen er etablert i Rijpfjorden og helikopteret setter kurs for Longyearbyen. (Foto: Stig Falk Petersen/Norsk Polarinstitutt)"

Det norske teamet studerer algeproduksjon under isen og undersøker overføring av den biologiske energien fra alger via dyreplankton til krepsdyr og fisk.

I tillegg undersøker de hvor stor del av algeproduksjonen som sedimenterer ut og dens bidrag til den marine karbonsyklusen.

I mars 2007 startet arbeidet i Rijpfjorden på Nordaustlandet på Svalbard og utvides i år til også å omfatte arktisk Canada.

Det kanadiske ledete CFL er det største prosjektet under Det internasjonale polaråret - med over 300 forskere fra ulike internasjonale institusjoner.

Fra Norge deltar et team fra Norsk Polarinstitutt, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Akvaplan-niva og Norges Fiskerihøyskole, alle tilknyttet forskningsnettverket ARCTOS.

Les mer om prosjektet og om samarbeidspartnere:

Det sirkumpolare landråk studiet (CFL)
Forskningsnettverket ARCTOS
ArcticNet
Arctic Frontiers
De norske iskantprosjektene