Menn er like småsyke som kvinner

Men kvinner er mest langtidssyke - og er lenger borte fra jobben enn menn med samme sykdom.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox)

En kvinne med ryggplager kan forventes å være borte fra jobb 21 prosent lenger enn en mann med samme diagnose.

Men for de kortere sykefraværene er det ingen kjønnsforskjell.

– Bildet av de syke kvinnene blir mer nyansert når vi studerer de ulike sykmeldingslengdene nærmere, og skiller de som varer noen få dager fra de som varer i månedsvis, sier forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning.

– Menn og kvinner blir like ofte korttidssykmeldte, mens de lange fraværene er betydelig mer utbredt blant kvinner enn blant menn.

Når man ser både kortvarige og langvarige sykefravær under ett, har kvinner i gjennomsnitt 13 prosent lengre fravær enn menn. Dette gjelder også når man sammenlikner relativt like kvinner og menn i samme yrkesgruppe og næring.

Men bak gjennomsnittstallet skjuler det seg altså et stort sprik – mens de korte fraværene er like hyppige blant begge kjønn, er kvinner langt oftere enn menn langtidssykmeldte.

Noe av denne forskjellen kan forklares med at kvinner og menn får ulike diagnoser, og at kvinnene oftere får diagnoser som har lengre sykdomsforløp.

Men selv når det er det samme som feiler dem, er kvinnene betydelig lenger borte fra jobb enn mennene.

Størst forskjell for muskel- og skjelettsyke

Østbakken baserer sine funn på analyser av alle legeattesterte fravær som startet i 2007, noe som resulterer i et utvalg på rundt 675 000 sykefravær fordelt på 420 000 personer.

De uten fravær er ikke med i utvalget, og svangerskapsrelaterte sykmeldinger er utelatt.

Forskjellene er klart størst når det kommer til muskel- og skjelettplager.

Når man sammenlikner kvinner og menn med samme diagnose innenfor denne sykdomsgruppa, som i tillegg har tilsvarende yrke, næringstilhørighet, sosial bakgrunn og antall barn, er kvinner hele 21 prosent lenger borte enn menn.

– En kvinne som er sykmeldt med ryggplager vil med andre ord kunne forventes å være betydelig lenger borte fra jobb enn en mann med tilsvarende plager, forklarer Østbakken.

Influensa mindre kjønnet

Tilsvarende målinger viser at en kvinne som sykmeldes på bakgrunn av en psykisk lidelse er ti prosent lenger borte enn en mann med samme diagnose, mens forskjellen for hjerte- og karsykdom er på fem prosent.

Den minste forskjellen er på luftveissykdommer, der en kvinne som har influensa kan forventes å være sykmeldt tre prosent lenger enn en influensasyk mann.

– Det er ikke overraskende at kjønnsforskjellen er minst innenfor denne diagnosekategorien, siden størsteparten av luftveissykdommene er ukompliserte og kortvarige, og de kan ramme alle uavhengig av kjønn, sier Østbakken.

Langvarig lidelse versus akutt død

Kjersti Misje Østbakken. (Foto: ISF)

Mye av kjønnsgapet er fortsatt en uløst gåte, men forskningen kan si en del om hva som ikke er sannsynlige forklaringer.

– Vi bør for eksempel slutte å forklare kjønnsforskjellen i sykefravær med at menn jobber i privat sektor og kvinner i det offentlige. Ulikhet i utdanning, yrke, næring eller sosial bakgrunn bidrar svært lite til å forklare forskjellen, sier Østbakken.

Den medisinske forskningen har på sin side forklart kjønnsforskjellen i sykefravær med at kvinner og menn har ulike helseproblemer.

Kvinner blir oftere syke og de rammes hyppigere av langvarig og kronisk sykdom som kan være vanskelig å forene med et yrkesaktivt liv. Menn rammes på sin side oftere av akutt sykdom og dør tidligere.

Denne forklaringsmodellen passer imidlertid dårlig med Østbakkens funn av til dels store fraværsforskjeller mellom kvinner og menn som er rammet av samme sykdom.

– Bildet er sammensatt. Vi kan utelukke en del faktorer som viser seg å ha liten forklaringskraft, men det finnes ingen entydig forklaring på hvorfor kvinners sykefravær er lengre enn menns. Både helseforskjeller, den sykmeldtes og arbeidsgivers atferd vil kunne spille inn.

– Og en analyse som denne vil for eksempel ikke kunne måle betydningen av eventuell diskriminering på arbeidsplassen eller belastende skjevfordeling i omsorgs- og husarbeid kjønnene imellom, sier Østbakken.

Referanse:

Kjersti Misje Østbakken forsvarte nylig sin doktorgradsavhandling Essays on determinants of sickness absence: Wage policies, workplace effects, and gender differences ved Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo. Østbakken er ansatt ved Institutt for samfunnsforskning.

Powered by Labrador CMS