Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete

Emulgatorer er mye brukt i matindustrien for å gi en jevn konsistens. For eksempel får de fett og vann til å blande seg i stedet for å skilles. Emulgatorer tilsettes blant annet i iskrem for at ingrediensene skal holde sammen.

Emulgatorer finnes også naturlig i mat, for eksempel i eggeplomme. I majones ser vi et godt eksempel på eggeplommens emulgerende virkning. Emulgatorer finnes ikke bare i mat, men også i såpe, tannkrem og kosmetikk.

I en studie, som ble publisert i Nature nylig, serverte forskere vann som var tilsatt emulgatorer til mus over en periode på 12 uker. Musene ble tykkere og fikk endringer i bakteriefloraen i tarmen. Den internasjonale forskergruppa bak studien antyder at slike tilsetningsstoffer kan spille en viss rolle i fedmeepidemien blant mennesker også.

Harald Carlsen ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – forsker på bakterieflora i tarmen. Han bekrefter at tilsetningsstoffer, som emulgatorer, kan være med på å forandre sammensetningen av bakterier.

– Betennelse i tarmen kan forårsake en endret tarmflora. Da kan barrierefunksjonen bli dårligere, og evner ikke å holde bakteriene unna cellene. Dette kan være den underliggende årsaken til overspising, sier han.

– Matindustrien må følge opp

I forsøkene ble mus matet med to vanlige emulgatorer i tilsvarende mengder som vi mennesker får i oss. Mus med normalt immunforsvar fikk en mildere betennelse i tarmen. De spiste betydelig mer, hadde forhøyet blodsukker og ble overvektige.

Prosessert mat, i motsetning til rene råvarer, inneholder emulgatorer.

– Med denne nye undersøkelsen er det verdt å spørre om matindustrien bør se på andre måter å lage mat på, sier Carlsen.

Til tross for at genene våre er de samme, har det har vært en dramatisk økning i kronisk tarmbetennelse og metabolsk syndrom de siste 20-30 årene. Denne nye forskningsstudien er viktig i arbeidet med å finne årsaker til endringer i tarmhelse, mener han.

Tarmfloraen påvirkes

I en tidligere undersøkelse som forskning.no har skrevet om, fikk mus tilsatt tarmbakterier fra henholdsvis tykke og tynne personer. Resultatet var et mus som fikk tilført tarmbakterier fra en tykk person, ble tykke, og mus som fikk tilført tarmbakterier fra en tynn person, ble tynne. Dette til tross for at de spiste det samme.

– Dette viser hvor mye tarmbakteriene påvirker helsa vår, sier Carlsen.

– Det er matinntaket som fører til metabolsk syndrom, ikke bakterier. Men med flere av forsøkene som er gjort på mus de siste årene, er det ikke tvil om at tarmbakteriene har en viktig rolle for vår helse, sier Harald Carlsen. I løpet av kort tid vil hans forskergruppe ha et muselaboratorium klart på NMBU til flere forsøk som skal gi oss svar på hva som er best for helsa vår.

Harald Carlsen har tatt doktorgrad på selvlysende mus – en metodikk som kan brukes for å oppdage betennelse i tarmen. Metodikken brukes i dag av mange forskningsmiljøer.

• Les også: Hva skal vi med selvlysende dyr?

Referanse:

B. Chassaing m.fl: Dietary emulsifiers impact the mouse gut microbiota promoting colitis and metabolic syndrome. Nature, publisert på nett 25.februar 2015