Studien har blitt gjennomført i syv europeiske land: Belgia, Hellas, Nederland, Norge, Slovenia, Spania og Ungarn
I alt har 7000 familier deltatt i undersøkelsen, hvorav 1000 fra Norge
Dataene ble samlet inn i perioden mars-mai 2010
Forskere ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo har vært med på planleggingen av undersøkelsen og publiseringen av tallene. Universitetet i Agder har vært ansvarlig for den norske datainnsamlingen.
Studien (The ENERGY Study) finansieres med 2,9 millioner euro fra European Commission DG Research, Seventh Framework Programme
Det er flere årsaker til forskjellene. Sammenlignet med barn i nasjonalt-etniske familier viser studien at barn i innvandrerfamilier drikker mer av sukkerrike drikker, oftere hopper over frokost, ser mer på TV, bruker mer datamaskin og deltar sjeldnere i sportsaktiviteter.
Dette kommer fram i den første europeiske undersøkelsen av vekt, fysisk aktivitet og kosthold blant barn sett i forhold til etnisitet. Totalt deltok 7000 familier i studien som nylig ble publisert i tidsskriftet Pediatric Obesity.
Får i seg nesten dobbelt så mye sukker
Resultatene fra den norske delstudien skiller seg noe fra studiens øvrige resultater ved at man ikke finner forskjeller når det gjelder fysisk aktivitet og skjermtid mellom innvandrerbarn og etnisk norske barn. De er like mye fysisk aktive, og begge grupper bruker ifølge forskerne for mye tid foran TV- og dataskjerm.
Men forskerne fant store forskjeller mellom gruppene når det gjelder sukkerinntak i form av sukkerrike drikker og frokostvaner.
For eksempel viser tallene for barna i familiene hvor det snakkes et annet språk enn norsk hjemme at de drakk 2,2 dl mer sukkerrike drikker dagen før undersøkelsen enn etnisk norske barn.
– Dette høres kanskje ikke så mye ut, men med 5,7 dl mot 3,5 dl er dette nesten dobbelt så mye og i løpet av et år kan forskjellen utgjøre hele 80 liter brus, forklarer forsker Nanna Lien ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Studien viser at dette kan gi utslag i form av forskjeller i overvekt - det vil si BMI og midjeomkrets - allerede i 11-årsalderen for barn.
Et tydelig varsko
Funnene er et tydelig varsku til helsemyndigheter og helsetjenester i hele Europa, også de norske.
– Tallene er alvorlige, blant annet fordi vi vet at flere innvandrergrupper, spesielt fra det sub-indiske kontinentet, er særlig utsatt for å utvikle diabetes type 2 og andre livsstilssykdommer i voksen alder, slår Lien fast.
Kostholds- og levevaner utviklet i barne- og ungdomsårene har en tendens til å følge med inn i voksenlivet. Høy overvekt og et høyt sukkerinntak blant innvandrerbarn øker dermed risikoen for at også neste generasjon utvikler diabetes.
– Myndighetene våre må se nærmere på hvordan de kan møte denne sårbare gruppen med bedre tilpassede helsefremmende tiltak og god informasjon.
– Selv om de norske tallene fra undersøkelsen generelt er bedre enn de søreuropeiske er det tydelig at samtlige nasjonale myndigheter på tvers av Europa, inkludert Norge, ikke når godt nok frem med sitt helsefremmende arbeid overfor denne gruppen, sier Lien.
Referanse:
J. Brug mfl: Differences in weight status and energy-balance related behaviours according to ethnic background among adolescents in seven countries in Europe: the ENERGY-project. Pediatric Obesity. Article first published online: 22 jun 2012 | DOI: 10.1111/j.2047-6310.2012.00067.x (Se sammendrag)
