Kan tro på spiritualisme være en måte å gi mening til uforklarlige stemmer?
Kan tro på spiritualisme være en måte å gi mening til uforklarlige stemmer?

Blir noen «klarsynte» fordi de virkelig hører stemmer?

Klarsynte som oppgir å høre stemmer hadde ofte rare opplevelser før de ble interessert i spiritualisme.

Å høre stemmer i hodet har et dårlig rykte.

De fleste forbinder fenomenet med psykiske sykdommer som schizofreni. Men ikke alle som hører stemmer er syke. Og ikke alle opplever stemmene som noe negativt.

En gruppe som tilsynelatende lever godt med stemmer i hodet, er såkalt klarsynte. Dette er personer som opplever syner eller lyder som ikke eksisterer for andre, og som tolker dette som kontakt med ånder.

Men hva er det som skiller de klarsynte fra de psykisk syke? Hvorfor fører ikke deres rare opplevelser til psykisk stress og diagnoser?

Hvis vi vet mer om dette, kan vi kanskje gi bedre behandling til de som sliter med hørselshallusinasjoner, mener de britiske forskerne Adam Powell og Peter Moseley.

De har forsøkt å finne ut mer om saken.

Undersøkte klarsynte

Powell og Moseley rekrutterte 65 klarsynte som oppga at de hørte lyder fra ånder, og 143 personer som aldri hadde hatt slike opplevelser. Alle svarte på spørreskjema om personlighetstrekk, hallusinasjoner, identitet og tro på det overnaturlige.

Resultatene viste at de klarsynte oftere rapporterte om både åndelige og ikke-åndelige hørselshallusinasjoner, sammenlignet med kontrollgruppa.

De skåret også høyere på personlighetstrekket absorpsjon. Dette handler om hvor mye du lever deg inn i for eksempel filmer, fantasier eller musikk. Jo høyere de klarsynte skåret på absorpsjon, jo oftere hadde de hørselshallusinasjoner.

Dermed er det kanskje lett å tenke at dette personlighetstrekket i kombinasjon med en sterk tilknytning til miljøer som tror på ånder, kan framkalle stemmene hos de klarsynte.

Tidligere studier fra religiøse samfunn i USA har nettopp pekt mot at sosial påvirkning gjør det mer sannsynlig at noen får hallusinasjoner.

Men denne studien peker i en annen retning.

Hørte stemmene først

Det var ikke slik at de klarsynte i utgangspunktet hadde hatt en sterk tro på spiritualisme – altså troa på at sjelen fortsetter å leve etter døden, og av og til kan kommunisere med de levende.

Faktisk var bare 30 prosent av de klarsynte kjent med spiritualisme før de hørte stemmer.

44 prosent svarte at de hadde hatt uforklarlige opplevelser før de hørte om spiritualisme, og 25 prosent hadde opplevelsene omtrent samtidig som de fikk høre om spiritualisme.

Dette stemmer også med noen tidligere undersøkelser.

Kanskje er sammenhengen like mye omvendt: At stemmer og uforklarlige opplevelser tidlig i livet gjør at noen søker seg mot spiritualisme og klarsynthet?

To prosent hører stemmer ofte

- Dette er interessant, sier professor Frank Larøi ved Universitetet i Bergen. Han forsker selv på mennesker som hører stemmer.

Larøi forteller at mellom 5 og 15 prosent av befolkningen på ett eller annet tidspunkt har hørt stemmer som andre ikke kan høre. 2 prosent har slike opplevelser ofte.

I noen tilfeller er stemmene slemme og plagsomme og noen opplever dem som svært psykisk stressende.

- Det å høre stemmer med slikt negativt innhold er som oftest å observere hos personer med psykiatriske diagnoser, sier Larøi.

Men noen av de som hører stemmer, er altså ikke syke. Forskeren vet ikke hvorfor det er slik. Men en av faktorene som spille inn, kan være hvordan den enkelte forstår stemmene.

- Det har noe med tolkning å gjøre, sier professoren.

Vi søker mening

- Når vi har en opplevelse, så søker vi mening. Alle gjør det, uten å tenke over det.

Du kan forstå en uforklarlig stemme på mange måter: Som en ånd. Som telepati. Eller som en indre stemme som kommer når du er sliten og stresset. De kan være et tegn på at du er psykisk syk. At djevelen snakker til deg. Eller at du er en kreativ person som kjeder deg.

Noen forklaringer er mer konstruktive, mens andre kan lede deg inn i en ond sirkel. Kanskje klarer noen bedre å finne meningsfulle forklaringer på det de opplever?

En studie har for eksempel vist at psykiatriske pasienter tolket stemmene på en annen måte enn friske som hører stemmer, forteller Larøi.

- Pasientene mente stemmene kom fra mer konkrete kilder, som politiet eller naboen, mens de friske oppga mer vage, ikke-levende personer som ånder eller engler.

En måte å takle rare opplevelser

Førsteamanuensis Anne Austad ved VID vitenskapelige høgskole forsker på mennesker som opplever syner, lyder eller fornemmelser etter å ha mistet en kjær. Rundt halvparten av den sørgende befolkningen har slike opplevelser.

Austad mener resultatene til de britiske forskerne er spennende.

- De får fram kompleksiteten med å ha paranormale erfaringer. Her er det en tett sammenveving av personlighetstrekk, erfaringer og det kulturelle miljøet du er i, sier hun.

Austad tror at tro på spiritualisme kan være en måte å gi mening til uforklarlige opplevelser.

- Ja, jeg vet at flere sliter med frykten for å bli sett som mentalt ustabil. Da kan det oppleves godt å bruke dette til noe de mener er positivt. Det finnes studier av klarsynte som sier at de opplever at de gjør noe godt for verden.

Ingen enkel løsning

Larøi advarer likevel mot å tro at overnaturlige forklaringer som telepati eller spiritualisme nødvendigvis bare er en god løsning for mennesker som hører stemmer.

- Kanskje kan åndelige forklaringer hjelpe, kanskje ikke, sier han.

En slik tolkning kan for eksempel fungere bra til vanlig, men ikke i en vanskelig periode av livet. Dersom en person har knyttet seg veldig sterkt til en viss forklaring, kan den bli en felle, mener Larøi.

- Folk i denne gruppa kan også trenge hjelp. Det er viktig at de får snakke med fagfolk for å unngå et kronisk problem.

- Vi stiller ikke gode nok spørsmål

Professoren mener vi burde gjøre flere studier for å finne ut hva folk gjør for å prøve å forstå disse opplevelsene – og hvilke forklaringer de kommer opp med.

- Dette kan inkludere overnaturlige forklaringer, men også sikkert en rekke andre type forklaringer. Et annet spørsmål er om folk har kun en forklaring eller om de sitter med flere typer forklaringer, og hva som skiller en person med en forklaring versus en med flere typer forklaringer, sier Larøi.

Han mener vi i det hele tatt trenger mer forskning for å kartlegge hva stemmehørerne faktisk opplever.

- Og vi stiller nok ikke gode nok spørsmål til pasientene. Skalaene vi har kan bli bedre.

- De som har lagd verktøyene og skalaene for å måle stemmene i hodet, og andre psykopatologiske opplevelser, har ikke hatt disse opplevelsene selv. Og ingen har hørt med pasientene hva de tenker om de spørsmålene vi stiller dem, sier Larøi.

Han vil gjerne forbedre verktøyene. Hvis han får forskningsmidler, vil han involvere både pasienter og filosofer og antropologer for å lage og validere bedre skalaer.

Kanskje kan de en dag få fram viktig informasjon om hvordan det er å leve med stemmer i hodet, og hvordan vi best kan hjelpe mennesker som sliter med slike hallusinasjoner.

Referanse:

A. J. Powell & P. Moseley, When spirits speak: absorption, attribution, and identity among spiritualists who report “clairaudient” voice experiences, Mental Health, Religion and Culture, januar 2021.

Powered by Labrador CMS