Helt siden 2005 har «Åndenes makt» blitt sendt i beste sendetid på TVNorge, og programmet er en av kanalens største seersuksesser.

Her får seerne følge personer berørt av uforklarlige fenomener og hendelser som får hjelp av klarsynte til å formidle kontakt med de døde.

Kontakt med de døde

I den nye boka Spiritisme – Samtaler mellom levende og døde har religionsviter Anne Kalvig ved Universitetet i Stavanger tatt fenomenet i nærmere øyesyn. Samtidsspiriualitet er hennes spesialfelt, og hun tok doktorgrad i 2011 på en studie av livssyn og menneskesyn blant alternative terapeuter.

I boka forsøker hun å finne et svar på hva spiritisme inneholder, hvordan det fungerer og hvorfor det appellerer til så mange mennesker.

– Spiritisme er ulike former for kontakt med de døde «på den andre siden» og de som formidler kontakt og budskap mellom vår verden og de dødes verden, kalles blant annet spiritister, medier, kanaler, eller synske og klarsynte, sier Kalvig.

– En spiritismeseanse kan være så mangt og kan foregå på alt fra en scene i et stort konserthus med hundrevis av tilskuere, til en virtuell seanse over internett eller i forsamlinger av organiserte spiritualister, forklarer hun.

Gammelt fenomen

Selv om spiritisme er blitt mer og mer populært de siste årene, er det ikke et nytt fenomen. Åndekontakt er blant de eldste «religionsformer» vi kjenner til, mens moderne spiritisme startet først i 1848.

Da fortalte søstrene Margaret og Kate Fox at de hørte bankelyder i veggen hjemme i byen Hydesville i staten New York. De prøvde å herme etter lydene og fikk svar.

Drøyt 150 år senere er fenomenet blitt utbredt i Norge, etter en første storhetstid på slutten av 1800-tallet. Kalvig forteller at det ikke er enkelt å finne ut akkurat hvor mange som bedriver spiritisme, da det ikke finnes noen sentrale register eller eksakte tall på dette.

Hun forklarer at årsaken til at fenomenet er blitt så populært, kommer av at det er mange som ønsker å opprettholde kontakt med sine kjære, selv etter deres død. Andre ønsker kanskje også å bli helbredet. og healing er i mange tilfeller en integrert del av dødekontakten.

– Spiritismen er mangfoldig og lite dogmatisk, og passer dermed i en mer subjektivt orientert kultur, der individet selv skal være autoritet i forhold til hva som kjennes sant og rett. Medias omfavnelse av fenomenet har selvsagt også bidratt til ytterligere utbredelse, sier hun.

Er det religion?

I mange år har kontakt med de døde blitt fordømt som en usalig miks av løgn, bedrag, underholdning og forretningsvirksomhet.

– Fenomenet har inntil nylig vært stemoderlig behandlet innen religionsfaget, forklarer Kalvig.

Hun mener at dagens spiritisme ikke har vært ansett som ordentlig religion. Hun forteller at sanseerfaringer utfordrer det tradisjonelle religionsbegrepet.

– Men spiritisme er religion, som jo nettopp kjennetegnes ved kommunikasjon med åndelige vesener og universer, på tvers av tid og rom, sier Kalvig.

Hun mener at ny kunnskap om spiritisme kan være med å korrigere og berike eksisterende oppfatninger om religion og håper at boka hennes kan være med å feste spiritismen på religionskartet en gang for alle.

Læren om det skjulte

Spiritisme befinner seg innen okkultismen, som betyr læren om det skjulte. Et begrep som mange gjerne forbindes med noe satanisk.

– I faglig forstand er okkultisme ulike ideer og praksiser i vestlige land utenfor de tradisjonelle kirkesamfunnene, som ble farget av modernitetens gjennombrudd på 1800-tallet, og som utforsket sammenhengene mellom en materiell og en åndelig virkelighet, sier Kalvig.

Eksempler på okkultistiske retninger preget av moderniteten er spiritisme, teosofi og antroposofi, med astrologi, tarot og ritualmagi som populære, okkulte læresystemer med eldre opphav.

Nyreligiøsitet

Kalvig forklarer at selv om programmet «Åndenes makt» drar en halv million norske seere ukentlig, så betyr ikke det at Norges befolkning i dag består av svært mange okkultister.

– Fenomenet er nok mer kjent for folk som nyreligiøsitet eller «New Age», enn som spiritisme og okkultisme, sier hun.

Kalvig synes det er rart at spiritisme ikke har en større plass i forskningen når det er så utbredt i dagens norske samfunn. Hun sier at det er skrevet relativt få faglige analyser av fenomenet slik det framtrer i dag, men legger til at dette bildet endrer seg når det kommer til spiritisme i fortiden.

– Mange har fattet interesse for den klassiske spiritismen, og her er det også flere bøker og artikler som analyserer fenomenet fra en rekke ulike fagfelt.

– Men når folk strømmer til seanser også i dag, har dette imidlertid hatt en tendens til å bli avfeid som noe overflatisk, pinlig, spekulativt eller svermerisk, sier Kalvig.