Mange forbinder kanskje elektrodetrening med magebeltene fra TV-shop som skulle gi deg sixpack mens du lå på sofaen og spiste potetgull. Men elektrodene har flere bruksområder enn det.
– Muskelstimulering med strøm viser seg å være et effektivt tiltak i opptreningen etter operasjon av fremre korsbånd og fortjener å slippe stempelet som latmannstrening, sier stipendiat Annette Vogt Hauger ved Institutt for fysioterapi på Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hun har sett på andre studier der pasienter med korsbåndskade fikk behandling med nevromuskulær elektrostimulering etter operasjon og hvor effekten var målt med tester av muskelstyrke. Behandlingsperiodene varte fra fire til tolv uker.
Resultatene fra studien viser at muskelstyrken i låret øker betydelig mer med elektrodetrening enn når pasientene ikke bruker denne formen for trening. I tillegg presterte de bedre på fysiske tester.
I Norge skades anslagsvis 4000 korsbånd årlig, ifølge Nasjonalt korsbåndregister. I 2016 ble det operert 2230 korsbånd i Norge, de fleste på idrettsutøvere.
Alpint, fotball og håndball er fortsatt de aktivitetene som dominerer når det gjelder korsbåndskader. En stor andel av dem som blir operert, er under 20 år.
Stipendiat og fysioterapeut Annette Vogt Hauger ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Sonja Balci)
Et avrevet eller skadet korsbånd er en akutt og komplisert skade. Pasienter som opereres, må belage seg på to til fire måneders trening før operasjonen – deretter ni til tolv måneders rehabilitering.
– Det finnes mange forskjellige behandlingsmetoder, og det er ikke alle pasienter som får vite at elektrisk muskelstimulering er et alternativt behandlingstilbud, sier Hauger.
– Når du har operert kneet for korsbåndskade, så er det mange som får problemer med å stramme lårmuskulaturen, sier Hauger.
Dersom dette fortsetter, kan det føre til muskelsvinn og nedsatt funksjon.
– Men muskulaturen kan i høyeste grad stimuleres, påpeker hun.
– Mange ser kanskje på elektrisk muskelstimulering som en passiv behandlingsform, men denne studien viser at det kan være nyttig i tillegg til vanlig behandling for å aktivere muskulaturen. Muskelstimulering med strøm kan brukes på en aktiv og målrettet måte, og det er ikke slik at pasienten ligger stille med elektroder uten å gjøre noe.
Hun føyer til at flere studier med lang oppfølgingstid er nødvendig for å vurdere langtidseffekten av behandlingen.
Hauger forklarer videre at god muskelstyrke og godt muskelsamspill er viktig uansett for å oppnå god knefunksjon.
– For de som skal fortsette med idrett, er det desto viktigere med god knestabilitet for å forebygge nye skader og kunne prestere på et høyt nivå.
– God rehabilitering er nødvendig for å kunne returnere til idrett på samme nivå som tidligere og langt ifra alle får det til, sier hun.
Risikoen for å skade kneet på ny er større etter en korsbåndskade, men kan reduseres med å bruke god tid til skikkelig rehabilitering.
Referanse:
Annette Vogt Hauger: Neuromuscular electrical stimulation is effective in strengthening the quadriceps muscle after anterior cruciate ligament surgery. Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy. 2017. DOI: 10.1007/s00167-017-4669-5. Sammendrag.
Elektrisk muskeltrening
Treningsformen med elektrisk muskelstimulering begynte som legevitenskap på tidlig 1900-tall for rehabilitering av muskelskader og lammelser.
På 70- og 80-tallet begynte flere idrettsutøvere å ta i bruk teknikken, og i dag finnes den på helsestudioer i hele verden.
Nevromuskulær elektrostimulering (NMES) er elektrisk trening av muskulatur, som brukes for å behandle redusert muskelstyrke. Det kan forsøkes i alle tilfeller der det er vanskelig å aktivere muskulaturen skikkelig på egenhånd.
I slagrehabilitering og ved ufullstendige lammelser kan man med fordel forsøke NMES i tillegg til øvrig opptrening.
