Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Enkelte arbeidsoppgaver er mer krevende enn andre i helsesektoren. Mange ansatte står alene i utfordringene. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Fire mestringsstrategier
Dirigenten har et proaktivt blikk, mer kontroll og skjønner når problemer oppstår. De som brukte denne strategien mest, rapporterte høyere trivsel. Ansatte i denne gruppen er også flinke til å lære av andre, og de klarer å sette grenser.
Surferen velger å distansere seg og sender problemene videre. De opparbeider en form for kynisme og overlevelsesstrategi.
Sjaueren mener selv at de vet hvordan alt skal gjøres. De reflekterer ikke over arbeidet sitt, og er «helten i sin egen verden».
Entusiasten er velmenende og vil bli godt likt, men står i fare for å bli utbrent. De har følelser inni seg som de ikke viser, og vet ikke hva de gjør feil.
- Det er viktig at entusiasten får reflektere slik at de kan lære å bli dirigent, mener HiOA-forsker Nina Amble.
Arbeidet i pleie- og omsorgstjenesten gir hver dag en rekke utfordringer som det ikke finnes noen enkel oppskrift for å løse.
Noen ganger er det pasienter og pårørende som er spesielt krevende, andre ganger er utfordringen å lede et skift med minimumsbemanning. Faglige oppgaver knyttet til vanskelig stell og død er situasjoner der mange opplever å komme til kort.
- Pleierne steller og jobber mye alene. Uten arenaer hvor de kan møtes og diskutere arbeidet, oppstår en form for ensomhet mellom dem, og de opplever ikke at arbeidet gir faglig utvikling, sier arbeidsforsker Nina Amble ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
- Mange synes det er vanskelig å be om hjelp fra kolleger, og føler seg ofte maktesløse og isolerte.
Amble har skrevet doktorgradsavhandling om mestring i arbeidslivet.
- De som arbeider med mennesker blir satt personlig på prøve i mye sterkere grad enn i annet arbeid, og er derfor mer sårbare, mener Amble.
Nina Amble er forsker ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Sonja Balci/HiOA
Helse- og sosialtjenester har høyest sykefravær blant næringene i Norge. I andre kvartal 2012 var det legemeldte sykefraværet på 7,6 prosent innen helse- og sosialtjenester, mens det var på 5,2 prosent for alle næringer samlet.
Ønsker mer oppgavefellesskap
Ambles studie viser at refleksjon rundt egne arbeidsoppgaver øker mestringsgraden og dermed trivselen.
Sammen med forsker Elisabeth Gjerberg ved Universitetet i Oslo har hun utviklet og prøvd ut et refleksjonsverktøy for mestring i pleie- og omsorgssektoren, og de har skrevet håndboka Hjerte – hode – hender på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Håndboka brukes til å starte refleksjonsgrupper. Den er basert på et utviklingsprosjekt og et nært samarbeid med personell i sykehjem og hjemmetjenesten, samt erfaringer fra andre deler av tjenesteytende sektor i tidsrommet fra 2000 til 2011.
I denne perioden var Amble og Gjerberg tilsatt ved Arbeidsforskningsinstituttet.
- Vi så at god praksis kan læres og videreutvikles, og de som går i refleksjonsgrupper blir bedre kjent med kollegene. Dermed blir det lettere å hjelpe hverandre.
- Folk liker å snakke om jobben sin, og det handler om å organisere arbeidet slik at kolleger kan dele erfaringer. Vi må organisere for mer oppgavefellesskap, sier Amble.
Hun forteller at hensikten med refleksjonsgrupper er å skape et godt arbeidsmiljø preget av faglig utvikling, trivsel og arbeidsglede.
- Det styrker nærværet og reduserer sykefraværet.
Antall ledere redusert
Etter ett år så forskerne at mange fortsatte med refleksjonsgruppene, men noen stoppet opp til tross for at de syntes det var spennende og gøy.
Annonse
Amble påpeker at organiseringen av eldreomsorgen i Norge er preget av New Public Management, og på grunn av rasjonalisering har antall ledere i førstelinjen blitt redusert.
Hun mener at eldreomsorgen i Norge står i en særstilling sammenlignet med de andre landene i Norden, fordi vi har ledere med ansvar for mange ansatte i små deltidsstillinger.
Når ledelsen er overbelastet er det dessverre lett for at gode tiltak som utvikling og læring faller mellom to stoler, mener Amble.
De kommunene som klarer å prioritere refleksjon og utvikling, har gjerne en faglig struktur på tvers av linjen.
Ulike mestringsstrategier
Avhandlingen til Amble bygger på tre handlingsorienterte forskningsprosjekter; et i lufttransport og to i kommunal helsetjeneste.
Det begynte med et prosjekt på hovedflyplassen på Gardermoen i 2000, hvor Amble og Gjerberg så på hvordan serviceansatte taklet problematiske møter med kunder. Det var i en periode da flyplassen var nyåpnet.
- Vi oppdaget at de ansatte hadde forskjellige strategier for å løse vanskelige situasjoner. Noen mestret disse veldig bra, og opplevde glede da de fikk dette til, forklarer Amble.
I etterkant har Amble og Gjerberg funnet fire ulike strategier ansatte bruker for å løse vanskelige situasjoner, og disse har de kalt dirigent, entusiast, surfer og sjauer (se faktaboks).
Amble mener strategiene er med på å avgjøre hvorvidt man blir utbrent av jobben, og at ansatte trives best når de føler seg faglig dyktige.
Referanse:
Nina Amble disputerer 11. desember med dr.philosavhandlingen Mestring og organisering i arbeid med mennesker ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU.
