Unge i alderen 18–20 år er mindre voldelige enn før. Forskere har forsøkt å finne ut hva årsaken til nedgangen kan være. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Norsk ungdom har blitt mindre voldelige
Voldsbruken blant ungdom er halvert i løpet av de siste årene. En forklaring på dette kan være at de drikker mindre alkohol.
Forskningsprosjektet «En studie av unge voldsutøvere i Norge – beskyttende faktorer og risikofaktorer» er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet, og er en del av «Forskningsprogram om vold i nære relasjoner» ved NOVA.
Artikkelen baserer seg på data fra de landsrepresentative undersøkelsene UngVold 2007 og UngVold 2015, og omfatter svar om utsatthet for og utøvelse av vold fra omtrent 11 000 elever i siste trinn på videregående skole rundt om i Norge.
En ny studie viser at andelen av unge i alderen 18–20 år som forteller at de har brukt fysisk vold i løpet av det siste året, er halvert i perioden fra 2007 til 2015. Dette gjelder både gutter og jenter.
Blant guttene fant forskerne en nedgang fra 23 til 13 prosent, mens de tilsvarende tallene for jentene var på 24 og 12 prosent. Bak tallene skjuler det seg en rekke forskjellige typer voldshandlinger.
Funnene bekrefter tidligere internasjonale studier som også viser en nedgang i bruk av vold blant ungdom.
Drikker mindre
Prosjektet, gjennomført av stipendiat Lars Roar Frøyland og professor Tilmann von Soest, er det første som undersøker hva årsakene til den nedadgående trenden i selvrapportert voldsutøvelse blant ungdom kan være.
I samme periode drakk ungdommene mindre alkohol, og færre ble utsatt for vold i hjemmet. Ifølge forskerne er det en klar sammenheng mellom disse endringene og nedgangen i ungdomsvolden.
Frøyland og von Soest har også sett nærmere på ungdommenes sosioøkonomiske ressurser, personlighetsfaktorer, mental helse og sosiale relasjoner til foreldre og venner. De finner ikke støtte for at disse faktorene har noe å si for nedgangen i voldsbruk.
Forskerne har også analysert forskjeller i bruk av fysisk vold blant jenter og gutter. Det er først og fremst i mer alvorlige typer av fysisk voldsutøvelse som slag og spark at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret trer fram, hvor gutter er den vanligste utøveren. Kjønnsforskjellene er mindre synlige i mildere typer vold.
Analysene viser at det også er kjønnsforskjeller når det gjelder målet for aggresjonen.
– Det mest vanlige offeret for begge kjønn er unge de kjenner fra før, sier Frøyland. Gutter rapporterer derimot langt oftere enn jenter å ha brukt vold mot ukjente ungdommer. Blant jenter er aggresjonen rettet mot bekjente, både jevnaldrende, kjærester og søsken.
Forskerne utelukker ikke at videre forskning på temaet vil kunne avdekke andre faktorer som kan bidra til å forklare nedgangen i ungdoms selvrapporterte voldsbruk.
– Vi kommer nok til å jobbe videre med forstå tidstrender knyttet til voldsbruk blant ungdom. Spesielt spennende vil det være å kunne se nærmere på om den digitale hverdagen ungdommene vokser opp med nå, har betydning for voldsutøvelse og andre former for problematferd, forteller Frøyland.
Ifølge von Soest har den tiden ungdom bruker uten å være under oppsyn av voksne, tradisjonelt sett vært ansett som en viktig faktor for å forklare forekomsten av en rekke former for problematferd.
Annonse
Med dagens tidsbruk på skjermunderholdning er det naturlig at unge også bruker mindre tid ute på denne måten.
Fritidsaktivitetene til ungdom er også i større grad enn før organisert og under oppsyn av voksne. Det har rett og slett blitt mindre vanlig at ungdom møtes i større grupper i fritiden og bare henger rundt. Det kan være en viktig forklaring for nedgangen av vold blant ungdom, forklarer von Soest.
Referanse:
Frøyland, L.R. og von Soest.,T.: Trends in the Perpetration of Physical Aggression among Norwegian Adolescents 2007–2015. Journal of Youth and Adolescence. Springer forlag (2017). Doi: 10.1007/s10964-017-0793-2 (sammendrag)
