Mange tenåringsforeldre opplever at det skjer foruroligende ting med barna når de når tenårene:

De går fra søte små nurk til surmulende, late og til tider hysteriske humørbomber.

Som foreldre kan det føles vanskelig å gjøre noe som helst riktig, og noen ganger kan man knapt trekke pusten uten at de synes det er flaut. Det har vi skrevet om i artikkelen Hvorfor blir du så flau over forledrene dine?

En av våre lesere spør vitenskapen om hjelp til å takle den nye situasjonen:

«Hvorfor er tenåringen min så sur på meg, og hvordan lærer jeg å forstå tenåringer?» skriver hun i en e-post.

Tenåringens hjerne er under ombygning

Det viser seg at det er gode grunner til at tenåringene er som forvandlet.

– Når man blir tenåring, skjer det en enorm utvikling. Både som person og som biologisk vesen, forklarer Ditte Winther-Lindqvist, som er førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved Institut for Pædagogik og Uddannelse ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Hjernen utvikler seg veldig raskt, særlig den delen som styrer impulsene. Derfor kan tenåringen noen ganger reagere voldsomt og kanskje senere tenke at det var litt overdrevet. 

Det samme sier Nina Tejs-Jørring, barne- og ungdomspsykiater i Region Hovedstadens Psykiatri i Danmark. Hun møter familier med barn og unge som lider av psykiske sykdommer, ofte med store problemer i familien, og hun har forsket på effekten av en spesiell type familieterapi.

– Tenåringshjernen er under konstant ombygning. Derfor er den så vanskelig å forstå, fordi det hele tiden skjer endringer, slik at tenåringene ikke er der de var i går, forteller hun.

Retter sinnet mot foreldrene

Derfor reagerer heller ikke tenåringer som man regner med. De er sure fordi hele situasjonen er ubehagelig, og de forstår ikke selv hvorfor de reagerer som de gjør.

– Da er det naturlig å rette sinnet mot de som er ansvarlige: nemlig foreldrene, sier hun.

Er de trøtte? Sultne? Stresset?

Sengetider er et klassisk konfliktområde som virkelig kan sette fart på de store bølgene hos mange familier med tenåringer.

Ikke minst fordi tenåringen sannsynligvis er trøtt når man begynner diskusjonen.

– Hvis tenåringen er i veldig dårlig humør – er det ofte fordi han eller hun er trøtt eller sulten eller stresset – det kan være en god idé å utsette konflikten litt, sier Ditte Winther-Lindqvist.

Hvordan lærer man å forstå hverandre?

Så hvordan kan foreldre forstå tenåringene sine? Dessverre kan de ikke alltid det.

– Man kan også spørre: «Hvorfor kan du forstå en tenåring, som ikke forstår seg selv?» Spør heller: «Hvordan kan jeg hjelpe dem?» «Foreldre bør kanskje være mer nysgjerrige enn oppdragende, sier Tejs-Jørring.

Forskerne er enige om at tenåringer trenger støtte fra foreldrene. Bare på en annen måte enn da de var barn.

– Det krever at foreldrene er til stede. Har tenåringen hatt en dårlig dag med vennene, må man være der hvis han eller hun trenger å snakke om det. Det er noen foreldre som ikke ser at tenåringene fortsatt trenger dem, sier Winther-Lindqvist.

Tejs-Jørring ser mange barn og unge med stressede foreldre som ikke har særlig mye overskudd.

– Kanskje skal man også anerkjenne at mange voksne er stresset, så de handler også ulogisk noen ganger. Og det er flaut! sier Tejs-Jørring.

Fortrolighet krever arbeid

Fortrolighet krever investeringer.

– Når det går bra, har foreldre en tendens til å slappe av, snarere enn å støtte den positive atferden, sier hun.

– Hvis du vil forstå, må du stille nysgjerrige spørsmål og ikke gjøre deg til dommer. Hvis du ikke får et svar du synes gir mening, må du spørre igjen, ikke kritisk, men nysgjerrig. Hvor mange foreldre er faktisk nysgjerrige? Også når de tror de vet svaret? spør hun.

Det er Ditte Winther-Lindqvist enig i:

– Det er jo gode grunner til at det ikke er lett for tenåringer. De som vil ha fortrolighet, kan ikke le av tenåringene, men ta holdninger, drømmer, problemer og bekymringer på alvor.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.