Gulost, gamalost og blåmuggost er kilder til vitamin K. Det er bakterier som syrner ostene og som samtidig produserer vitaminet. (Foto: Colourbox)

Ost gir deg vitamin K

En ny studie bekrefter at faste oster inneholder mye vitamin K2. Dette vitaminet er viktig for skjelettet og kan være bra for hjertet, men får vi i oss nok?

Vitamin K er blant vitaminene det er lite kunnskap om. Hvor mye vitamin K vi trenger og hvor mye vi får i oss er ikke kjent.

Det finnes nordiske anbefalinger om inntak av vitamin K, men ingen offisielle, norske. Ut ifra de norske kostholdsundersøkelse (Norkost) ser det ut som at inntaket i befolkningen er langt lavere enn tilrådd i de nordiske anbefalingene.

Hvorfor trenger vi vitamin K?

Fra før av vet vi at vitamin K er nødvendig for at blodet skal koagulere når vi får et sår, men de senere årene har forskerne også funnet ut at dette vitaminet har flere andre viktige roller i kroppen.

Vitamin K er med på å vedlikeholde og styrke skjelettet, sammen med kalsium og vitamin D. Noen studier viser dessuten at vitamin K bidrar til å forhindre åreforkalkning og dermed redusere risikoen for hjerte- og karsykdom, en av de største dødsårsakene i Norge.

Flere former vitamin K

Det finnes to hovedtyper av dette vitaminet, vitamin K1 og K2. Vitamin K1 finnes i planter og grønne bladgrønnsaker som brokkoli, spinat og grønnkål.

Vitamin K2 finnes i produkter fra dyr, som lever og egg, mens andre typer K2 dannes av enkelte bakterier. Gulost, blåmuggost, gammelost og enkelte syrnede melkeprodukter er kilder til vitamin K2 nettopp på grunn av at bakteriene som brukes til å syrne produktene og som samtidig produserer vitaminet.

Norsk ost inneholder mye K2

Forskerne bak en ny nederlandsk studie har målt innholdet av K2 i ulike typer ost. Det er i hovedsak nederlandske oster, men også Gamalost og Norvegia fra Norge.

Konklusjonen er klar: Faste oster, som de to norske ostene, inneholder relativt høye nivåer av vitamin K2 sammenliknet med andre ostetyper. Generelt kom faste gule oster godt ut.

Andre forskere har tidligere funnet høye nivåer av vitamin K2 også i myke oster.

Så mye vitamin K

De nordiske anbefalingene er på 1 mikrogram per kilo kroppsvekt per dag, basert på mengden som skal til for at blodet skal koagulere når vi for eksempel får et sår.

For å få i oss nok vitamin K og flere typer av dette vitaminet via kosten, kan det være lurt å inkludere både grønne bladgrønnsaker og fermentert mat, slik som syrnet melk og ost, i kostholdet.

Matvaretabellen gir en samlet oversikt over innhold av næringsstoffer for de vanligste matvarene vi spiser i Norge. Den inneholder ikke opplysninger om innhold av vitamin K i matvarer.

Men Helge Holo, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet og forsker i TINE, bekrefter funnene i den nederlandske studien:

– Målinger viser at meieriprodukter er den viktigste kilden til vitamin K2 i vår del av verden, men det kan være stor variasjon i innholdet mellom ulike produkter, sier Holo.

Er helseeffekter avhengig av opptaket?

Selv om vitamin K er fettløselig, er kroppens vitamin K-lagre små og vil tømmes relativt raskt. Grønne bladgrønnsaker inneholder mye vitamin K1, men vi tar opp denne dårligere enn vitamin K2.

Vitamin K2 oppholder seg også lengre i kroppen. Derfor er K2 trolig en like viktig bidragsyter til det totale vitamin K-inntaket som vitamin K1.

Forskere har vist at vitamin K1 skilles raskt ut, mens K2 som dannes av bakterier, blir lenger i kroppen vår. Dette kan være en av grunnene til at kostholdsforskere har funnet flere positive helseeffekter av bakterielt vitamin K2 enn av vitamin K1.

Referanser:

Vermeer C, Raes J, Hoofd C, Knapen M,og Xanthoulea S: Menaquinone Content of Cheese. Nutrients: 10(4): 446, 2018.

Maresz, K: Proper calcium use: Vitamin K2 as a promoter of bone and cardiovascular health. Integr Med 14: 34-39, 2015.

Manoury E, Jourdon K, Boyaval P, Fourcassié P: Quantitative measurement of vitamin K2 (menaquinones) in various fermented dairy products using a reliable high-performance liquid chromatography method. J Dairy Sci 96(3): 1335-1346, 2013. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS