Laksen er underlagt samme lov om dyrevelferd som husdyr på land. Det betyr at det haster med å finne gode løsninger på det voksende luseproblemet i oppdrettsnæringa.

Permaskjørt

En fysisk barriere synes å fungere godt mot lusa:

– Vi har gjort forsøk med såkalte permaskjørt på merdene ved flere oppdrettsanlegg, sier Sintef-forsker og prosjektleder Andreas Myskja Lien.

Skjørtene har den egenskapen at de begrenser vanntilførselen til den øverste delen av merden, slik at lusa stenges ute.

– Det er effektivt fordi lakseluslarvene lever i nettopp de fem øverste meterne i vannsøylen, sier Lien.

For å holde lusemengdene under myndighetenes krav på 0,5 voksne hunnlus per laks, har oppdrettsnæringen tatt i bruk en rekke verktøy. Det brukes blant annet rensefisk som spiser lus, men også flere legemidler. Utfordringen de siste årene er at lakselusa blir stadig mer resistent mot legemidlene.

Billig og miljøvennlig løsning

De nye permaskjørtene, som innretningen heter, er en løsning som både er miljøvennlig og billig.

– Prisen på et permaskjørt tilsvarer omtrent prisen på en runde med avlusing, så det kan være både god økonomi og dyrevelferd i denne løsningen om den brukes under de rette forholdene, sier forskeren.

Løsningen gjør at man kan bruke mye mindre medikamenter, og at man i beste fall kan slippe dette helt.

Permaskjørtet er testet på til sammen 17 merder hos fire ulike oppdrettere. Samtidig er det kjørt modellforsøk i en forsøkstank i Hirtshals. Her er skjørtene testet mot påvirkningen av ulike hastigheter på vannstrøm for å klarlegge hva som må til for best mulig behandlingseffekt.

Fargestoff avslørte lusas «gange»

Skjørtene ble testet med fargestoff som simulerte luselarvene. Resultatene viser at lusa kan snike seg under skjørtet og inn i merden, dersom havstrømmene presser den ned i vannsøylen. Allikevel vil skjørtet begrense tilfanget av lus i de aller fleste tilfellene:

– Resultatene viste at lusepåslaget varierer fra 0 til 80 prosents reduksjon. I snitt ble lusepåslaget redusert med 54 prosent. Det betyr at skjørtene har svært god effekt noen steder, mens det ikke har effekt andre steder, sier Lien.

Lokale strømninger avgjør

Forsøkene både i tanken og på anleggene viser at de lokale strømningsforholdene spiller en svært viktig rolle. I områder med kupert havbunn og fjellformasjoner under vann kan skjørtene være mindre effektive. Det er fordi dette skaper lokale strømninger som gjør at lusa føres rundt i sjøen på en mindre typisk måte.

– Vi vet hvilke faktorer som spiller inn på spredningen av lus under bruk av permaskjørt; både saltinnholdet i vannet, lokale strømningsforhold, bunntopografi og fiskens atferd spiller en rolle.

– Men vi har enda ikke nok kunnskap om hva som skjer og hvorfor. Derfor håper vi at arbeidet med utvikling av permaskjørt blir utvidet, slik at vi kan framskaffe denne kunnskapen og dele den med næringa, sier Lien.

Han tror permaskjørt, sammen med bruk av rensefisk, kan bli et viktig ikke-medikamentelt verktøy for å kontrollere lusesituasjonen i lakseanleggene i årene som kommer.

Referanse:

Lien mfl: Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks (pdf), sluttrapport FHF‐prosjekt 900711, SINTEF Fiskeri og havbruk, 2015.