– Sett i et bistandsperspektiv er det vår plikt å dele kunnskap og kompetanse med utviklingsland.

– Selv om vi har våre utfordringer, ligger Norge langt fremme når det gjelder fiskehelse og miljø. Dette er kompetanse som blir etterspurt ute i verden.

Det sier Rolf Engelsen fra Havforskningsinstituttet. Han arbeider på Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid, og er prosjektleder for et norsk-thailandsk oppdrettssamarbeid.

Prosjektet er nylig evaluert på oppdrag av Norad, og i rapporten trekkes det frem som et eksempel til etterfølgelse.

Konkret tilnærming

– Jeg tror vi har lykkes fordi vi har hatt en veldig konkret tilnærming til oppgaven. Det har dreid seg om praktisk opplæring i bruk av utstyr og teknologi, og kompetanseheving på områdene regulering, fiskehelse og miljø, sier Rolf Engelsen.

Samarbeidet kom i gang etter tsunamien i 2005, og har foregått på et pilotanlegg i Andamansjøen i det sørøstlige Thailand. Det overordnede målet har vært å etablere et anlegg thaiene selv kan drive.

Arbeidet er gjort i samarbeid med thailandske fiskerimyndigheter.

Menneskelig suksessfaktor

Fire år og 165 tonn cobia (hurtigvoksende, tropisk oppdrettsart) senere kan initiativtakerne notere seg for en suksess. Erik Hempel, som står bak evalueringsrapporten, mener at prosjektmodellen bør benyttes på andre prosjekter og i andre regioner.

– Dette er det beste utviklingsprosjektet jeg har sett, sier Hempel, som blant annet har mer enn 30 års erfaring fra fiskeri- og oppdrett i FAO (Food and Agriculture Organization) i FN-systemet.

Han mener suksessen først og fremst skyldes menneskene som har vært involvert.

– Det har vært ryddige og kunnskapsrike mennesker på begge sider.

Fagfolk i felten

Norske fagfolk har bidratt praktisk underveis i hele prosjektet – fra montering av merder til slakt og filetering av fisken. Rolf Engelsen har selv besøkt anlegget i Andamansjøen rundt 20 ganger, og regner med at han har oppholdt seg til sammen ett år i Thailand siden 2005.

– Prosjektet har vært resultatorientert – ikke bare drevet av den gode hensikt, sier Engelsen, og forteller at det så langt er solgt fersk og frossen fisk fra pilotanlegget for rundt 3 millioner kroner.

Japan er siste tilskudd til eksportmarkedet, som ellers teller Singapore og Tyskland.

Vellykket teknologioverføring

Thailand er en oppdrettsnasjon på linje med Norge, men produksjonen er konsentrert om reke. Før tsunamiens herjinger ble det drevet et enkelt, småskala fiskeoppdrett. De norske merdene i pilotanlegget er de største av sitt slag som er installert i Thailand.

Erik Hempel vet av erfaring at det langt fra er en selvfølge at norsk teknologi lar seg overføre til tropiske forhold. Det har man klart i dette prosjektet.

– Vi kan ikke kopiere norsk drift, men svært mye av den kunnskapen Norge har opparbeidet seg på fiskehelse og miljøvennlig oppdrett er gyldig også i thailandske farvann, sier Engelsen.

Etterspurt kompetanse

I evalueringsrapporten tas det til orde for at prosjektet videreføres i fem nye år. Det ønsker også de thailandske fiskerimyndighetene, som har gitt svært gode tilbakemeldinger på samarbeidet.

Engelsen mener Norge bør bidra i den videre utviklingen av thailandsk havbruksnæring.

– Vi har mye å tilby. Norge er på topp når det gjelder havbruksforvaltning. Dette er kompetanse som blir etterspurt ute i verden.