Forsker på fôr - raskere

Forskning tar tradisjonelt lang tid, og tid er som kjent penger. Derfor prøver man å finne en måte å forske fram bedre fôr på raskere enn i dag.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ordliste

Gen
En del av arvestoffet (DNA) som inneholder informasjon om hvordan et bestemt protein (eller et aktivt RNA-molekyl) skal bygges opp og uttrykkes.

Genteknologi
Teknikker som innebærer at arvestoff isoleres, karakteriseres, modifiseres og innsettes i levende celler eller virus. Med genteknologi kan gener overføres på tvers av biologiske artsgrenser.

Genomikk
Undersøkelser av struktur og funksjon av organismers genetiske materiale (arvemateriale).

Proteomikk
Undersøkelser av hvordan proteiner dannes fra gener til ferdige proteiner.
Metabolomikk Undersøkelser av det kjemiske ”fingeravtrykket” i en prøve og hvordan det endres ved sykdommer eller annen påvirkning.

Gen- og proteinmarkører
Et gen eller protein som er karakteristisk for og kan brukes til å gjenkjenne eller identifisere sykdommer eller andre tilstander.

Spektroskopiske metoder
Fellesbetegnelse for målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi. Brukes blant annet til å studere vev, celler og protein hos mennesker og fisk.


Laksen er kresen stiller krav til fôret. (Illustrasjon: Jon Solberg)" (Foto: Jon Solberg)
Laksen er kresen stiller krav til fôret. (Illustrasjon: Jon Solberg)" (Foto: Jon Solberg)

– Utgiftene til fôr er den største enkeltposten i lakseoppdrett. Da gjelder det å få ned denne, samtidig som fisken får best mulig mat slik at den vokser fort og har god helse, sier Per Olav Skjervold, administrerende direktør i EWOS Innovation.

Oppdrettsnæringen er en ung næring og trenger en høy innovasjonstakt for å kunne være konkurransedyktig. I forskning for å finne fram til best mulig fôr til laks er det brukt biologiske forsøk der laksen blir veid ved start og slutt.

I praksis innebærer dette å gjøre en mengde enkeltforsøk over en lang tidsperiode for å teste ut en rekke ulike typer råvarer – både alene og i samspill med andre.

- Det er en stor utfordring å utvikle metoder som gjør det mulig å få raskere svar på hvilke råvarer fôret bør inneholde, sier Skjervold.

– Vi trenger metoder som gjør det mulig å studere mange – kjente og ukjente – parametere samtidig, og på et helt annet detaljnivå enn tidligere. Går vi bare femten år tilbake, handlet det hovedsakelig om noe så enkelt som forholdet mellom fett og protein.

– I dag er ser vi på hvilke aminosyrer og hvilken sammensetning av ulike næringsstoffer som er optimal for laksen, sier Skjervold.

Anvendt bioteknologi

Dette detaljnivået og behovet for å kunne identifisere komponenter som en ikke vet noe om, krever en helt annen tilnærmingsmåte i studier av laksen og fôret. Det må utvikles nye hjelpemidler basert på bioteknologi og andre avanserte metoder.

- Det er en systematisk oppgave å finne fram til hva som gjør at laksen vokser optimalt. Det handler om å prøve ut og prøve ut til vi sitter igjen med svaret. Det er metodene for denne utprøvingen vi nå har i fokus, sier Skjervold.

"Tunge løft i fôrbransjen. (Foto: Ewos Innovation)" (Foto: Ewos Innovation)
"Tunge løft i fôrbransjen. (Foto: Ewos Innovation)" (Foto: Ewos Innovation)

I dette arbeidet har Ewos Innovation tatt i bruk ulike spektroskopiske metoder for kjemisk kartlegging av råvarer, som HF-NMR (High Field Nuclear Magnetic Resonance) for å profilere innholdet i fôret.

Dette gir et bildet av både kjente og ukjente komponenter i fôret. Når disse dataene kombineres med genomikk, proteomikk og metabolomikk og sammenholdes med utvalgte gen- og proteinmarkører fra fisken, kan en få fram et raskere og mer presist uttrykk for hvilket fôr som gir best tilvekst og fiskehelse.

- Målet er å finne markører som gir like klare signaler om tilvekst som tradisjonell måling og veiing, det vil si vi leter etter spesifikke gen- og proteinmarkører som gjenspeiler vekst, sier Skjervold.

Fiskens ”vekstmeter”

"Per Olav Skjervold. (Foto: Anne Ditlefsen)"
"Per Olav Skjervold. (Foto: Anne Ditlefsen)"

Det er et møysommelig arbeid, og det er ikke lett å lete i blinde. Derfor har Ewos startet med å se på kjente gener som de vet er viktige for muskeldannelse, og har studert disse i sammenheng med ulike fôrkomponenter hos forskjellige fisk.

Skjervold bruker speedometeret i bilen som en analogi for å forklare hva de gjør:

– Speedometeret i bilen måler hvor fort bilen til enhver tid kjører og det er enkelt å justere seg inn mot det optimale (fartsgrensen). Vi prøver å utvikle et ”vekstmeter” som hele tiden måler hvor fort laksen vokser i forhold til hvor fort den kan vokse.

– Med et ”vekstmeter” som måler fiskens vekst, fôrutnyttelse og helse, vil de raskere kunne kontrollere effekten av ulike råvarer og næringsstoffer og foreta nødvendige justeringer.

Det er første gang i verden at noen har gjort denne typen forsøk på å måle tilveksten hos laks eller andre husdyr.

Bakgrunn:

Prosjektet er støttet av Forskningsrådets programmer for havbruk (HAVBRUK) og funksjonell genomforskning (FUGE).

Powered by Labrador CMS