Store mengder rømt oppdrettslaks øker sjansen for å få fisk på kroken. Men fritidsfiskerne anser denne fangsten for mindre verdt enn den opprinnelige ville laksen.
Prosjektet, som avsluttes til sommeren, omfatter også et samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) som inkluderer genetiske effekter som følge av rømt oppdrettslaks i de økonomiske modellberegningene.
Siden norsk fiskeoppdrett fikk sitt gjennombrudd på 1970-tallet, har næringen generert milliarder av kroner og store miljøutfordringer side om side. Men inntjeningen er ofte lettere å tallfeste enn den miljømessige utgiftssiden.
Ved NTNU i Trondheim jobber professor Anders Skonhoft og hans forskerkolleger ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse med å tallfeste hvilken økonomisk verdi villaksen har for oss.
De undersøker også i hvilken grad de forskjellige miljøbelastningene fra fiskeoppdrett rammer den atlantiske laksestammen. Prosjektet ble nylig presentert på Forskningsrådets miljøforskningskonferanse «Verdifull natur».
Lita lus – stort problem
Lakselusa spiller en viktig rolle i forskningsarbeidet. Forekomsten av det lille krepsdyret, som kan leve på all slags laks og ta livet av den, har økt i takt med økende fiskeoppdrett.
Men i motsetning til oppdrettslaksen, som både kan få medikamentell behandling og bli behandlet med beitende leppefisk i merdene, finnes det ikke noe slikt «tilbud» for villaksen. For den er lakselusa en av flere store utfordringer.
– Prosjektet er delt i to. Vi ser på hvilken effekt luseproblemet gir for villfisken ved at vi lager en detaljert modell av villaksens livssyklus. Ved å beregne dødeligheten på smolt som er på vei ut i havet, vil vi også kunne beregne hvilke økonomiske effekter spredningen av lakselus har, forteller Skonhoft.
Mer fisk kan være mindre verdt
Men hva er en vill laks verdt? Og er det egentlig noen forskjell på om du får en fem kilos oppdrettslaks i stedet for en fem kilos villaks på kroken?
– Dette er del to av arbeidet. Det viser seg at for fritidsfiskerne har det stor betydning at det er villfisk og ikke oppdrettsfisk de får på kroken. Dette gjenspeiles i laksefiskernes betalingsvillighet.
– At det blir mer fisk å fange som en følge av mye rømt oppdrettsfisk, kompenserer noe, men det er ikke tilstrekkelig til å kompensere for det vi kaller «villverdien», sier Skonhoft.
Næringsfiskerne i fjordene, som i utgangspunktet ikke har samme forhold til villaksens verdi som fritidsfiskerne, burde således være mer fornøyd med at det var mer fisk å fange.
– Men slik er det ikke, først og fremst fordi de i praksis ikke fanger mer fisk selv om det er mye rømt laks i fjordene, sier Skonhoft.