Flavobakterier finnes i både ferskvann og saltvann og forårsaker store problemer for fiskeoppdrettsnæringen på verdensbasis.

Flavobacterium psychrophilum er kjent som et av de mest tapsbringende smittestoff for regnbueørret i ferskvannsfasen og kan også gi sykdom hos regnbueørret i brakkvann.

I Norge hadde vi store tap knyttet til bakteriene i 2008. De siste årene har sykdomsutbrudd skjedd mer sporadisk, men de utgjør stadig en potensiell trussel.

Bakterien gir sår, høy dødelighet og har en sterk evne til å spre seg. Også hos laks gir bakterien sår og finneråte og blir stadig oftere assosiert med blodforgiftning og forhøyet dødelighet i settefiskanlegg.

Flere arter i Tenacibaculum-gruppen kan gi alvorlige problemer hos fisk i sjøvann i hele eller deler av livssyklusen.

Mange varianter

Et EU-basert samarbeidsprosjekt, Control of Flavobacteriaceae infections in European fish farms, har som mål å gi oppdrettsnæringen verktøy for bedre kontroll og bekjempelse av infeksjonene som bakteriene gir.

Samarbeidspartnerne kommer fra Frankrike, Finland, Danmark, Sveits, Italia og Norge. Målet er å kartlegge hvor mange forskjellige varianter av bakteriene som finnes og se hvilke egenskaper som de forskjellige typene har.

− Kunnskapen vi nå genererer gir grunnlag for å velge ut vaksinekandidater og utvikle nye diagnostiske verktøy som vil gjøre det lettere å oppdage og slik bekjempe sykdommen på et tidligere stadium, blant annet ved å undersøke miljø- og bærerstatus hos fisken og også utvikle gode vaksiner, forteller Hanne Nilsen, forsker ved Veterinærinstituttet.

I dag blir slike bakteriesykdommer stort sett behandlet med medisiner.

Enhetlig klassifisering

− Ved at flere land har gått sammen og blitt enige om en måte å klassifisere denne bakterien på, kan vi sammenligne og utveksle informasjon. Det er et veldig fremskritt, poengterer Nilsen.

Forskerne har nå en omfattende database med over tusen stammer av Flavobacterium psychrophilum fra hele verden. Ved hjelp av såkalt MLST (multi lokus sekvens typing) er det laget «bakterieprofiler» basert på bakterienes genmateriale.

− På denne måten kan vi danne oss et mer globalt bilde av sykdomsproblemene som er knyttet til de ulike variantene.

− Vi får informasjon om hvilke stammer som er mest sykdomsfremkallende og har størst evne til å spre seg og kan eksempelvis gjenkjenne sykdommer som er på fremmarsj, legger hun til.

Hun forteller at slik informasjon vil si noe om hvordan bakterier utvikler seg over tid og i takt med verten og hvordan de sprer seg og “legger nytt land under seg”.

− For næringa har det stor betydning å vite hvilke varianter av bakteriene som er viktige å bekjempe og hvilke som er mindre farlige.

− Tidlig diagnostikk, økt forståelse for smittespredning og funn av de farlige variantene, er viktig for valg av bekjempelsesstrategi. Dette kan spare næringen for store summer og gi bedre velferd for fisken.

Kartlegger genmateriale

− I prosjektets første del har vi klassifisert bakterieisolater i Norge fra syk fisk. Vi karakteriserer utvalgte gener som koder for viktige «overlevelsesfunksjoner» hos bakteriene med MLST.

− Disse genene kan vise små forskjeller mellom nært beslektete bakterier og kan brukes til å karakterisere og identifisere forskjellige stammer av bakterien, understreker Nilsen.

Bakteriestammene som er valgt ut, er isolert fra flere fiskearter med forskjellig sykehistorie.

− Vi har undersøkt bakteriestammer fra så mange fiskearter og miljøer som mulig, både fra ferskvann og brakkvann, oppdrettsanlegg og kultiveringsanlegg, fisk som går i elvene, og fra miljøer nært relatert til fisken, presiserer hun.

Prøvene er fra rutinemessige diagnostiske undersøkelser av syk fisk, egne prøveuttak og fra Veterinærinstituttets biobank. Tilsvarende arbeid er utført på Tenacibaculum-bakterier som er funnet i Norge hos syk fisk i sjøen.

Innsamlingen har gitt veldig mye data og arbeid pågår nå med å karakterisere de siste isolatene. Informasjonen samles i en global database i Frankrike og fordeling av arbeidet koordineres derfra.

Fra denne databasen blir det valgt ut stammer fra hvert land som bl.a. blir undersøkt for hvor sykdomsfremkallende de er og om de danner biofilm som gjør bakteriene er vanskeligere å bekjempe. Også alt arvematerialet i bakteriene blir kartlagt. I dette arbeidet har partnerne delt oppgavene mellom seg.

Raskere diagnostikk gir forsprang

Viktige mål for prosjektet er utvikling av vaksiner og mer sensitive, spesifikke og raske metoder for å påvise og identifisere flavobakteriene. 

Nilsen forklarer at ved å utvikle verktøy og metoder som gjør at de kan “screene” fiskens miljø og finne sykdom og sykdomsbærere tidligere, kan oppdrettere få sikrere informasjon om forholdene i sitt anlegg. Informasjonen vil kunne brukes i risikovurderinger for å se om/eller hvor infisert et anlegg er.

− Bakterien overføres horisontalt og vi antar at den overføres vertikalt, slik at eggene kan være smittet. Selv om eggene blir desinfisert, har det vist seg å være vanskelig å bli kvitt bakterien.

Vi håper at utvikling av bedre diagnostiske verktøy kan bidra til å peke på fisk som er spesielt utsatt for bakterieangrep. Slik kan næringen hindre store sykdomsutbrudd og redusere skadeomfanget, avslutter Nilsen.