Akademisk frihet er viktig for at demokratiet skal fungere. Det er fordi vi gjennom forskningen får informasjon som styrer den offentlige debatten og vurderingene rundt hvilken vei samfunnet skal formes. Trusler mot forskernes faglige frihet handler i stor grad om deres rolle i de politiske prosessene.

I en vitenskapelig artikkel tar forskerne John Bryden og Klaus Mittenzwei for seg hvor uavhengig forskningen egentlig er. Arikkelen ble nylig kåret til beste vitenskapelige artikkel i 2013/14 av tidsskriftet Sociologica Ruralis.

I studien valgte forskerne ut fire ulike institutter i Norge, England, Australia og USA. Her har de sett på ulike forsøk på å påvirke publiseringen av forskningsresultater innen tema som genmodifisert mat, klimaendringer og landbruk.

Et problem også i Norge

I Norge føler vi oss trygge på at vårt godt fundamenterte demokratiske system og ytringsfriheten fungerer. Men trusselen mot akademisk frihet rammer også oss.

– I følge studien vår er ikke Norge forskjellig fra andre land når det gjelder akademisk frihet i forskningsinstitutter, selv om trusselen begrenses noe av at de fleste er fast ansatt. Problemet er større der man er ansatt på prosjekter med ansettelsestid begrenset til prosjektperioden, sier Bryden.

I studien skiller forskerne mellom to nivåer av akademisk frihet. På den ene siden er forskerne frie til å jobbe uten frykt for negative sanksjoner på bakgrunn av sitt arbeid.

På den andre siden har forskerne tilgang til nødvendige ressurser for å gjennomføre forskningen. Begge disse nivåene kan trues også i Norge, enten som en følge av reprimander for formidling av uønskede resultater, eller som manglende finansiering på prosjektsøknader som ikke treffer de forhåndsdefinerte prioriteringene.

Forskerne mener å ha funnet eksempler på at trusselen har blitt mer fremtredende i takt med forskningsprosjekter som styres av næringslivet, samt en stadig mer politisk føring av forskningsprioriteringer. Problemet rammer særlig forskningsinstitusjoner med store inntjeningskrav, altså forskningsinstitusjoner utenfor universitets- og høyskolesektoren.

– All forskning er produkt av sin tid

Bryden og Mittenzwei poengterer at ingen forskningsresultater må forstås som et endelig svar. All forskning er ferskvare og påvirkes av samfunnsrelevante hypoteser og tidligere godtatte «sannheter». Resultater er heller ikke fullstendig objektive og upåvirket av forskernes egne verdier og holdninger.

– Forskning avhenger av forskerens verdier og preferanser for teori og metode. Derfor er det viktig at all forskning er etterprøvbar slik at andre forskere kan validere resultatene, poengterer Mittenzwei.

Med andre ord er forskningen til syvende og sist et produkt av sin tid og forskerens bevisste eller ubevisste påvirkning og valg. Dette er påstander som er mer kontroversielle i enkelte fagfelt enn andre, men forskerne mener fenomenet er tverrfaglig.

Media har et ansvar

Den eneste måten å begrense trusselen mot akademisk frihet er en fri og åpen debatt. Her har media en viktig oppgave i å hindre at debatten begrenser seg til forskning som underbygger politiske argumenter. For å unngå dette er vi avhengige av media som tvinger politikerne til også å ta stilling til forskningsresultater som ikke er i tråd med deres politiske agenda.

Media bør fungere som et mellomledd mellom forskningen, befolkningen og politikken. Forskerne selv har et ansvar om å informere media om sine resultater.

– Det er viktig at forskerne samarbeider med populærmedia for gjøre sin forskning tilgjengelig for flest mulig og dermed muliggjøre en åpen og synlig debatt, sier Bryden.

– Selvsagt er det viktig å fortsatt publisere i vitenskapelige tidsskrifter, men disse er vanligvis ikke tilgjengelige for folk flest. Vitenskapelige tidsskrift bør på sin side vurdere om de bør godkjenne artikler fra institutter hvor akademisk frihet ikke garanteres. Det er ingen garanti for at innholdet ikke har blitt redigert på politisk eller kommersiell bakgrunn, advarer Bryden.

Med rettigheter kommer ansvar

Men med retten til akademisk frihet kommer også forskerens ansvar om å bevare forskningens integritet.

– Vi har sett noen eksempler på forskere som forfalsker resultater som blir publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Slik svindel må sanksjoneres. Men vet vi egentlig omfanget av det? Har vi bare sett toppen av isberget? spør Mittenzwei.

– Jeg føler av og til at forskere overselger resultatene sine for å komme i media. Og det er heller ingen god utvikling.

Referanse: 

John Bryden og Klaus Mittenzwei. Academic Freedom, Democracy and the Public Policy Process, Sociologia Ruralis, juli 2013.