Gjennom en internasjonalt unik spleising av populasjonsøkologer og evolusjonsbiologer skal CEES-forskerne gå på vitenskapelig jakt.

Med på laget har de også molekylærbiologer, statistikere samt representanter for en rekke andre faggrupper.

- Vi skal bringe mer økologisk tenkning inn i evolusjonsbiologien, og mer evolusjonstenkning inn i økologien, slår senterleder Nils Christian Stenseth fast.

- Dette er det knapt noen andre som har gjort før oss.

Byllepest

Miljøet rundt Stenseth har vært i gang som nordisk fremragende senter siden 2002.

Selv deltar senterlederen direkte i om lag 40 forskjellige prosjekter som gjennomføres under senterets paraply. Svaret på kritikken om at han sprer seg og kollegene sine på for mange felt, har Stenseth klart:

- Forskning er best når den går i dybden. Hos oss er det enkeltforskere som skal gjøre det. Men som senter skal vi favne bredt.

Drivkraften i CEES er nettopp å koble ulike fagfelt innenfor biologien. I tillegg har vi med oss svært dyktige statistikere som skal hjelpe oss videre med nok en spesialitet vi vil bygge videre på: Å analysere lange tidsserier.

Stenseth og kollegene hans har levert flere internasjonalt applauderte resultater.

Mest kjent er de kanskje for nettopp den økologiske anvendelsen av tidsserieanalyse. Denne angrepsmåten har vært brukt i mange sammenhenger, fra fisk til pattedyr og fugl.

En av de mer kjente studiene er analysen av omfattende sovjetiske data knyttet til pestsystemet i Kasakhstan.

Slik bidro forskerne til at myndighetene i det sentralasiatiske landet mer effektivt kunne få kontroll med forekomsten av byllepest - her hjemme kjent som svartedauden.

De klarte også å påvise realiteten i den gamle, men aldri før beviste epidemiologiske teorien om at terskelverdier som vertstettheten (i dette tilfellet tettheten av rotter) må vare over en viss tid for at en epidemi kan spre seg.

Uløst Darwin

- Å være biolog på 2000-tallet er et privilegium, slår Stenseth fast. Store nyvinninger skjer innenfor molekylærbiologien, og datamaskiner og statistiske analyseverktøy setter oss nå i stand til å utvikle faget i helt nye retninger.

- Vi har fått fantastiske muligheter til å studere de dataene vi samler inn, og å se disse i lys av den klassiske biologien vi allerede kjenner.

Biologi er et fag der fortsatt mye er ubesvart. En hel del av det Darwin skrev om, har vi ennå ikke forstått. Vi har for eksempel ikke forstått hvordan nye arter blir dannet.

- Det at vi har meget solid kompetanse innenfor moderne genetikk, statistikk og evolusjonsbiologisk teori i tillegg til de mer klassiske disiplinene av biologien, gjør oss meget slagkraftige, fremhever Stenseth.

Om Stenseth og de vel 100 kollegene ved senteret på Universitetet i Oslo kan finne svar på store uløste spørsmål, gjenstår å se.

- Men vi skal gi et bidrag, lover Stenseth.

Harr og fluesnapper

Forskerne ved CEES studerer både fugl, fisk, pattedyr og mikroorganismer. Harren i Lesjaskogsvatnet og den svarthvite fluesnapperen som finnes over hele Norge, er to av objektene.

Harren fordi den ble satt ut i 1880-årene og siden har levd i et lite økosystem hvor den har endret seg som resultat av de rådende miljøforholdene.

Fluesnapperen fordi den både har et seksualliv og trekkvaner som tenner forskerne.

Fluesnapperne er også ideelle studiemodeller for bedre å forstå selve artsdannelsesprosessen, noe forskerne ved CEES vet å gjøre bruk av gjennom studier over hele Europa.

- Gjennom å være dyktige til å koble teori og empiri, og gjennom å være gode på å koble biologi og statistikk, tror vi det er mulig å finne flere svar enn man ellers ville gjort, forteller senterlederen.

Fire prosjekter

Med bevilgningen på ti millioner kroner ekstra hvert år som Senter for fremragende forskning, får CEES en mulighet til mer langsiktig planlegging.

- Vi vet at mange kan tenke seg å jobbe ved senteret vårt. Nå kan vi gå ut og få tak i noen av de beste som det er mulig å hente til den forskningen vi driver.

Mer konkret vil SFF-midlene bli brukt til å etablere fire forskningsprosjekter, som hvert skal gå over tre år.

Det begynner med en gruppe som skal gjøre en opprydding i begrepene knyttet til seleksjon - populært sagt lage en bedre verktøykasse for biologer. Gruppe nummer to skal gjøre en skikkelig innsats for å forene molekylærbiologi og evolusjonsbiologi.

Gruppe tre skal se på mikroorganismene, mens gruppe fire skal samle trådene og spørre: Hva har vi lært?

Alle prosjektene skal bli til bøker. Mest risikabelt er nok det fjerde og siste prosjektet. Men kanskje er det også det som kan gi oss de mest spennende svarene.

- Med SFF-midlene er vi blitt i stand til å ta litt større risiko. For ti millioner kroner hvert år i ti år kan vi få gjort mye, mener Nils Christian Stenseth.