Det slår professor Knut Ingar Westeren ved Høgskolen i Nord-Trøndelag fast, etter å ha forsket nettopp på hvilke muligheter kunnskapsutvikling gir for konkurranseevne.

- Det er bedre å være god på kunnskapsoverføring enn kunnskapsnivå, sier Westeren, og antyder at tilrettelegger-rollen er mye viktigere enn man tidligere har antatt.

Aker Verdal som case

Forskningsprosjektet er et direkte resultat av et uformelt møte mellom Westeren og direktøren ved offshoreindustribedriften Aker Verdal for fire år siden.

I en problematisk periode fra 1998 til 2000, satset Aker Verdal på et ganske omfattende etterutdanningsprogram for sine permitterte arbeidere.

Selv om evalueringen etterpå konkluderte med at dette var et vellykket grep, ble det aldri utført en grundigere analyse av hvilken konkret innflytelse disse utdanningsprogrammene har hatt for selskapets konkurranseevne.

Samtidig viser det seg at Aker Verdal opererer med en timelønn for sine ansatte som er dobbelt så høy som hos en viktig konkurrent i Spania (Dragados). Til tross for dette har Aker vunnet kontrakter i et stadig tøffere marked.

Dette har overbevist ledelsen om at de driver smartere, og at det må være en klar sammenheng mellom en bedrifts kunnskapsnivå og dens konkurranseevne.

Aker-direktøren utfordret derfor professor Knut Ingar Westeren ved HiNT til å se nettopp på sammenhengen mellom kunnskap og konkurranseevne i hjørnesteinsbedriften i Verdal kommune.

Er det virkelig mulig å måle bedriftens kunnskapsnivå i produksjon, og hvordan kan bedriften koble dette til konkurransedyktighet på en måte som gjør at ledelsen kan bruke det som et strategisk redskap?

Analyse av Valhall-prosjektet

Dette ble starten på et 4-årig forskningsprosjekt kalt ”Kunnskap og konkurranseevne hos Aker Verdal”, hvor hoveddelen bestod i å følge bygginga av det omfattende Valhall-prosjektet.

Westeren er nå i sluttfasen av prosjektet, hvor han i samarbeid med Hans Siggaard Jensen, LLD Danmark, har utviklet et datainnsamlingsopplegg for å analysere selskapets kunnskapsøkonomi. 

Datainnsamlingen tar utgangspunkt i såkalte jobbpakker for de ulike delene av produksjonen. Valhall-prosjektet er delt opp i om lag 600 slike jobbpakker, og Westeren analyserer alle disse.

Kunnskapsinnhold

I fabrikasjon deles et understell som Valhall opp i om lag 600 biter (moduler) av svært forskjellig størrelse, hvor det kan ta fra 30 til 2000 timer å produsere hver modul-jobbpakke.

Analysene tar utgangspunkt i det EU-initierte ”The MERITUM Project” – et program som forsøker å finne standarder for å kunne måle såkalte ”intangible assets”, det vil si kunnskapsinnholdet i produktet.

Resultatene herfra har imidlertid vist at det er vanskelig å utvikle generelle kriterier for måling av bedrifters kunnskapsnivå og kunnskapsflyt, da det er nesten umulig å definere en bedrifts spisskompetanse uten å gå mer spesifikt inn i den aktuelle produksjonsprosessen.

Fire kategorier

I analysen av Aker Verdal har Westeren lagt til grunn følgende kategorier for å finne bedriftens kunnskapsøkonomi:

• Humankapital – definert som kunnskapen arbeiderne besitter og benytter seg av i arbeidsprosessene
• Strukturkapital – definert som kunnskapen som er igjen i en bedrift når man tar vekk alle ansatte (rutiner, patenter, databaser)
• Relasjonskapital - definert som all humankapital og strukturkapital i tilknytning til bedriftens nettverk av alle eksterne relasjoner.

Tilretteleggeren – en avgjørende faktor

Et av de viktigste funnene i prosjektet er betydningen av en god tilrettelegger i produksjon. Mens en produksjon tidligere ble ledet av en formann, som gjerne hadde mer en påpasserrolle, snakker man i dag om en tilrettelegger - en “knowledge broker”.

En hovedoppgave for tilretteleggeren er å ta i mot all informasjon på grunnlag av tegninger, standarder og materialstyring, for så å formidle dette til de som skal bygge modulen. 

– Tilrettelegger-rollen er helt avgjørende og et helt sentralt ledd i kunnskapsoverføringa, sier Westeren, og legger til at hovedårsaken til at det går så bra som det gjør ved Aker Verdal, er at tilretteleggerne her er svært dyktige.

Westeren understreker at tradisjonelt knyttet man begrepet kunnskapsindustri kun til områder som IT, farmaseutisk industri, seismikk.

Men sammenhengen mellom kunnskap og konkurranseevne er også relevant for ”vanlig” industri – og er ifølge Westeren en nøkkel til at vi kan overleve som industrinasjon også i fremtiden.

Bakgrunn:

Forskningsprosjektet støttes med 1 million kroner fra Økonomisk og administrativt forskningsfond i Midt-Norge, og rapporten skal være ferdig høsten 2009.

Referanse:

Westeren, Knut Ingar: “How to Define an Measure Knowledge for the Analysis of Competitiveness”, The Journal of Regional Analyses and Policy, Volum 38, Number 2 (138-144)

Westeren, Knut Ingar: “On the Knowlede Economy”, The Journal of Regional Analyses and Policy, Volum 38, Number 2 (96-99)