I den internasjonale klimadebatten har ExxonMobil markert seg som en viktig støttespiller for president Bush i kampen mot Kyoto-avtalen, mens konkurrenten Shell isteden snakker pent om fornybar energi og har kvittet seg med hele kulldivisjonen.
Forskerne Tora Skodvin og Jon Birger Skjærseth ved henholdsvis Cicero Senter for klimaforskning og Fridtjof Nansens Institutt har studert de to oljeselskapene for å finne forklaringen på deres ulike strategi. - Vi mener det er svært viktig å studere de globale gigantkonsernene og finne forklaringen på slike forskjeller, fordi disse selskapene kan ha mye større makt enn mange stater har, sier de.
Skodvin og Skjærseth reiste til USA og Europa for å dybdeintervjue nøkkelpersoner i oljeselskaper og forskningsmiljøer. De var blant de aller første klimaforskerne som fikk intervjue sentrale representanter for ExxonMobil i deres hovedkvarter i Dallas, som ellers har vært et temmelig lukket miljø.
- Det er enorm forskjell på hvordan Shell og ExxonMobil ønsker å bli oppfattet, selv om operasjonene deres i dag er nokså like. Vi har funnet - ganske overraskende - at det er den politiske konteksten som best forklarer forskjellene, forteller Skjærseth.
Exxon støtter Bush
- Shell er et britisk-nederlandsk selskap som støtter Kyoto-protokollen, mye på grunn av at ledelsen har vært lydhør for press fra både europeiske myndigheter og opinionen. ExxonMobil - verdens største oljeselskap og verdens mest lønnsomme selskap overhodet - er til sammenlikning amerikanskeid og har engasjert seg sterkt i Den globale klimakoalisjonen (GCC), som representerer et bredt tverrsnitt av amerikanske forretningsinteresser som kjemper mot Kyoto-avtalen. GCC vant en stor seier da Bush ble president, fortsetter Skodvin.
De to forskerne er spente på å se de langsiktige konsekvensene av at Greenpeace har satt i gang en kampanje mot ExxonMobil (Esso) i Europa.
- Det er ikke noe sterkt press i den amerikanske opinionen mot ExxonMobils strategi i klimaspørsmålet, men det er mulig at en effektiv kampanje i Europa kan gi resultater. Vi har sett at flere amerikanske selskaper med viktige interesser i Europa har orientert seg vekk fra GCC, sier Skodvin og Skjærseth.