– Sild tåler oljeholdig mat

Hvordan går det med silda i Lofoten i tilfelle av et stort oljeutslipp fra fremtidig oljeutvinning? Forskning kan tyde på at silda faktisk tåler forbløffende mye olje i maten.

Publisert
Den norske vårgytende silda tar liten skade av å spise fôr med høyt innhold av oljeforurensning, men det er påvist endringer i genreguleringen.
Den norske vårgytende silda tar liten skade av å spise fôr med høyt innhold av oljeforurensning, men det er påvist endringer i genreguleringen.

Havet og kysten

Havet og kysten er Forskningsrådets program for å framskaffe grunnleggende økosystemrelatert kunnskap for langsiktig og «føre vár»-basert forvaltning av marine ressurser.

– Vi har studert hvordan sild reagerer på å spise mat med høyt innhold av olje, og det er vanskelig å finne store skadelige effekter, sier forsker Sonnich Meier fra Havforskningsinstituttet.

Han presenterte resultater fra et forskningsprosjekt under Forskningsrådets Havet og kysten-konferanse i forrige uke.

Mange frykter at en eventuell oljeutbygging i nordområdene kan føre til store skader på naturen, hvis det skulle skje et utslipp.

Forskere fra Havforskningsinstituttet, Nofima og Sintef har undersøkt hvordan norsk vårgytende sild reagerer på et høyt inntak av olje gjennom maten, og det ser ut til at silda tåler forbløffende mye.

– Vi finner ikke sterke indikasjoner på at oljeholdig fôr, for eksempel på grunn av et stort oljeutslipp i Lofoten, vil ha alvorlige effekter på voksen sild. Verken overlevelse eller reproduksjon ser ut til å påvirkes i særlig grad, sier prosjektleder Sonnich Meier.

Han presiserer at de i denne omgangen bare har undersøkt hvordan silda reagerer på oljeholdig mat. Dette forsøket sier altså ingen ting om hvordan sild reagerer på direkte påvirkning av olje i vannmassene.

Simulerte oljekatastrofe

Selv et stort utslipp fra en oljeplattform ved Lofoten vil antakelig få små virkninger på sildas næringsopptak.
Selv et stort utslipp fra en oljeplattform ved Lofoten vil antakelig få små virkninger på sildas næringsopptak.

Meier har ledet et forskningsprosjekt som gikk ut på å simulere deler av virkningene av den verst tenkelige oljekatastrofen utenfor Lofoten: En utblåsning som varer i hele 60 dager og pumper store mengder olje ut i havvannet.

– Det er kjent fra før at sildas viktigste næringskilde i Nordsjøen, nemlig det lille krepsdyret raudåte, overlever relativt store oljemengder. Det er derfor liten grunn til å tro at et oljeutslipp vil få alvorlige konsekvenser for raudåta.

– I dette prosjektet har vi ønsket å finne ut hvordan det går med norsk vårgytende sild som spiser oljeforurenset raudåte. Det forsøkte vi å simulere ved å fôre sild i laboratoriet med pellets som inneholder opptil 900 milligram olje per kilo, forteller Meier.

Forsøket ble gjennomført ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Matre, hvor silda ble fôret med oljeforurensede pellets i august og september 2008. Deretter ble silda overvåket i sju måneder fram til gyting våren 2009.

– Fra januar 2009 begynte vi å ta stikkprøver for å se når fisken var kjønnsmoden, forklarer Meier.

Oljeholdig fôr gir små konsekvenser

Konklusjonene viser at silda ser ut til å tåle oljeholdig fôr forbløffende godt.

– Det er ikke funnet negative effekter av oljeeksponering på overlevelse og vekst hos voksen sild. Det er heller ikke funnet negative effekter på eggproduksjonen, befruktningen eller utviklingen av embryo og larver, forteller Meier.

– Derimot har vi funnet god dokumentasjon på at silda tar opp polyaromatiske hydrokarboner (PAH) i forskjellige vev, og de foreløpige resultatene kan tyde på at dette fører til oppregulering av en rekke gener som reguleres av østrogen.

– I forsøket så vi at hunnfisk som hadde spist oljeholdig fôr, gytte opptil en måned tidligere enn det som er vanlig. Dette kan tyde på at oljen har en forstyrrende effekt på østrogen, påpeker Meier.

Trenger flere fakta

Sonnich Meier. Foto: UiB
Sonnich Meier. Foto: UiB

Det er vanlig å anta at norske marine økosystemer i nordområdene er svært sårbare for forurensninger, men antakelsen er dårlig begrunnet i forskning.

Det er blant annet viktig å utvikle ny overvåkingsteknologi for å kunne oppdage eventuelle utslipp av olje eller andre forurensninger, og det jobbes intenst med å utvikle bedre og sikrere metoder for å måle miljøtilstanden hos marine organismer.

Forskningsprogrammet Havet og kysten støtter blant annet et ERA-nett-prosjekt som skal finne «best practice» for å måle konsekvensene av skipsforlis eller kjemiske utslipp fra europeisk skipstrafikk.

Norske forskningsmiljøer er også med på å finne løsninger som kan forebygge eller håndtere miljøkatastrofer som følge av akutte utslipp fra oljeindustrien.

Lenke:

Forskningsrådets program: Havet og kysten (HAVKYST)