Skolebarn jakter på meitemark

Årets forskningskampanje i regi av Forskningsrådet går ut på at skoleelever over hele landet skal jakte på meitemark i sitt nærmiljø.

Publisert
Skolebarn leter etter meitemark. Foto: Trond Knapp Haraldsen.
Skolebarn leter etter meitemark. Foto: Trond Knapp Haraldsen.

Forskere ved Bioforsk skal kvalitetssikre at markene som blir funnet blir riktig artsbestemt, slik at funnene kan inngå i Artsdatabanken.

I Norge er det hittil funnet 19 ulike meitemarkarter. Noen er vanlige, og utbredt i store deler av landet. Andre er bare kjent fra en eller et fåtall lokaliteter.

Da zoologen Carl Stöp-Bowitz i 1969 publiserte sin avhandling om meitemark, dokumenterte han seks arter som til da ikke var kjent fra Norge.

Tilfeldige undersøkelser så langt

Materialet til Stöp-Bowitz omfattet funn fra lokalkjente folk rundt omkring i landet. Dessuten hadde Stöp-Bowitz selv gjennom mange feltsesonger reist land og strand rundt på jakt etter mark.

Likevel er det fortsatt store områder i Norge med veldig få kjente funn.

I 1989 var rundt 20 nordiske jordforskere samlet på et kurs ved Holt forskingssenter i Tromsø. Der lærte de blant annet å se etter spor av jordfauna, og den belgiske professoren Roger Langohr spurte om det var meitemark i jorda så langt nord.

Trond Knapp Haraldsen og Tore Sveistrup som var kursarrangører og ansatte på Holt, var begge sikre på at det ikke fantes meitemark i jorda.

“Jeg tror ikke på dere. Jeg er sikker på at det er mark i denne jorda. Jeg ser det på jordstrukturen”, sa Langohr og utfordret studentene til å grave og finne den første marken.

Det tok ikke lang tid å fastslå at professoren hadde rett og at marken hadde en stor betydning for utvikling av jordstrukturen i området.

Inspirert av disse funnene, fortsatte Trond Knapp Haraldsen å grave etter mark på andre lokaliteter på forskingssenteret. Utenfor sommerfjøset ble det gjort flere interessante funn.

Der var det store mengder blåmeitemark (Octolasion cyaneum), en art som Stöp-Bowitz bare hadde funnet på et fåtall lokaliteter i Sør-Norge. Det ble også funnet rosameitemark (Aporrectodea rosea) – en art som ikke tidligere var funnet nord for polarsirkelen.

I samarbeid med skoler

Tidlig på 1990-tallet ble det gjennomført et testprosjekt i Tromsø der elever i barneskolen fikk prøve seg som meitemarkforskere i samarbeid med Holt forskingssenter.

Erfaringene fra dette arbeidet dannet grunnlag for utvikling av et registreringsopplegg som ble lagt inn i Nettverk for miljølære. Dette opplegget er nå revidert og videreutviklet til Forskningskampanjen 2010, der skoler over hele landet inviteres til å bli med på meitemarkjakt.

Seniorforsker Trond Knapp Haraldsen (nå Bioforsk Jord og miljø) og forsker Reidun Pommeresche (Bioforsk Økologisk), skal sikre at meitemarkfunn som dokumenteres på digitale bilder, blir bestemt til riktig art.

En indikator på biologisk mangfold

Meitemark i jord. (Foto: Ragnar Våga Pedersen)
Meitemark i jord. (Foto: Ragnar Våga Pedersen)

Meitemark lager et nettverk av ganger i jorda, loddrett og vannrett, på kryss og på tvers. De ulike artene bidrar til å blande jorda både i toppen og nedover.

Plantene utvikler gjerne rotsystemet sitt i markgangene, og markgangene leder både vann og luft ned i jorda.

Røttene trenger fram der det er minst motstand, og nettopp i gangene er det lett å komme dypt ned. Mye meitemark i jorda er derfor en indikator på god jord der plantene trives godt.

Meitemark står på spiseseddelen for en lang rekke fugler, pattedyr, krypdyr, amfibier og fisk. Av den grunn var det veldig naturlig at registrering av meitemark er forskningskampanjens aktivitet i FNs internasjonale år for naturmangfold.

– Økt kunnskap om bestanden av meitemark rundt omkring i landet gir oss også bedre kunnskap om livsgrunnlaget for arter som har meitemark som viktig næringskilde, forteller Haraldsen.

– Alle steder der jeg har vært på jakt etter meitemark, fantes det lokal kunnskap om hvor det var mark å finne og skoleelever visste hvor det var verdt å grave. Forskningskampanjen er derfor en unik mulighet for å gjøre denne lokal­kunnskapen om markutbredelse kjent for forskerne.

Funnene fra årets Forskningskampanje vil bli gjort tilgjengelig for Artsdatabanken og publisert på artsobservasjoner.no, der det foreløpig er veldig tynt med sikre observasjoner av meitemark.

Les mer:

Om Forskningskampanjen 2010

Om artsbestemmelse av meitemark