Men det er ikke barna som står for flest nye tilfeller av den autoimmune sykdommen diabetes type 1 i Kina. Denne formen for diabetes utløses ikke av levevaner, i motsetning til folkesykdommen diabetes type 2.
Kinesiske forskere oppdaget tvert imot at 65 prosent av de nye tilfellene var blant voksne over 20 år.
De samlet informasjon fra blant annet 505 sykehus som behandler folk med diabetes. Men også 228 apotek, flere forsikringsdatabaser og pasientforeninger, som de sjekket opp mot legejournaler.
Til sammen fant de 5018 nye tilfeller av diabetes mellom 2010 og 2013.
Vil ha bedre behandling
I områdene de har undersøkt, bor det 133 millioner mennesker.
Dermed har forskerne fanget opp om lag ti prosent av innbyggerne i landet, skjønt bare seks prosent av barna under 15 år.
Ut fra det regner de ut hvor mange som sannsynligvis har sykdommen i resten av befolkningen.
De anslår at det hvert eneste år blir 13 000 flere som får type 1-diabetes i landet, og at de fleste er nettopp voksne. Da er det viktig å gi et bedre behandlingstilbud til de voksne, mener de.
Øker blant barna
I Kina får likevel veldig få av innbyggerne diabetes type 1.
Forskerne anslår at det er bare ett nytt tilfelle årlig per 100 000 innbyggere, men nesten to for barn under 15 år. Aller flest får diabetes type 1 i alderen 10 til 14 år.
Norge er derimot blant landene som topper statistikken. Her ble nærmere 33 per 100 000 barn under 15 år registrert med type 1-diabetes i 2012, ifølge en norsk studie publisert i tidsskriftet Diabetologia. Også her i landet gjelder det flest i alderen 10 til 14 år.
Det betyr ikke at det er veldig mange norske barn som får diagnosen. Andelen har økt fra om lag 0,25 prosent til 0,5 prosent de siste 40 årene. Det vil si at ett av to hundre barn og unge under 15 år nå får denne formen for diabetes. Mellom 2004 og 2012 holdt andelen seg stabil.
I Kina får også flere barn diabetes. På 1980- og 90-tallet var det bare 0,5–0,6 årlige nye tilfeller per 100 000 innbyggere under 15 år. Nå er det altså nesten to.
Forskerne er usikre på hvorfor. Både gener og miljøfaktorer kan bidra.
Flest barn fikk diabetes nord i landet. Det var ingen slike geografiske forskjeller blant de voksne.
Men studien handler mest om folk som bor i byene, så det er vanskelig å undersøke hvordan miljøet påvirker. Det kan dessuten finnes mange uoppdagede tilfeller eller folk som er feildiagnostiserte, vedgår forskerne.