Overvekt øker risikoen for å utvikle diabetes 2. Mange i faresonen utvikler ubønnhørlig den alvorlige sykdommen hvis de ikke går aktivt inn for å unngå det. Men det er lettere sagt enn gjort å bli slankere.

En medisin kan hjelpe i tillegg til trening og diett, ifølge en ny, britisk studie som nylig ble publisert i tidsskriftet The Lancet.

Resultatene tyder på at mange overvektige kan ha fordel av å ta diabetesmedisin lenge før de får diabetes 2, slik at de unngår sykdommen eller får den senere.

Forebygging

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektøri Legemiddelverket, synes studien er interessant, men er likevel kritisk til deler av den. Medisinen brukes allerede i Norge mot pasienter som har utviklet diabetes 2.

– Forebygging er alltid bedre enn behandling, og bedre metoder for å forebygge diabetes er nyttig, uttaler han til forskning.no.

Han er likevel skeptisk til om medisinen bør brukes til andre pasientgrupper før mer langvarige studier gir flere svar. 

Over 2000 overvektige

Forskerne rekrutterte 2254 overvektige voksne med såkalt borderline diabetes, altså noe forhøyet blodsukkernivå. På sikt vil noen i denne gruppen utvikle diabetes 2. Deltakerne var fra 27 ulike land over hele verden.

De delte så deltakerne i to grupper, hvor den ene gruppen fikk instrukser om trening og diett for å unngå å utvikle diabetes. Den andre gruppen fikk i tillegg ta medisin med stoffet liraglutide daglig. 

Etter tre år sammenlignet forskerne de to gruppene.

Kraftig redusert forekomst

Gruppen som tok medisinen daglig, hadde 80 prosent lavere forekomst av diabetes 2 enn kontrollgruppen. Og over halvparten av deltakerne i denne gruppen hadde normalt blodsukkernivå. De var altså kvitt sin borderline diabetes.

Noen i denne gruppen fikk likevel diabetes, men på et senere tidspunkt enn de som ble rammet i kontrollgruppen. Madsen kommenterer dette slik: 

– Vi kan vel ikke si at resultatene er overraskende. Dette har vært vist med andre legemidler tidligere. Liraglutide senker langtidssukkeret, glukosylert hemoglobin, og det sier seg nærmest selv at det da vil ta lengre tid før man når grensen for diabetes fra et lavere utgangspunkt, sier Madsen til forskning.no.

Forskerne skriver også at medisinen virker ved at appetitten blir redusert, og dermed blir det enklere å gå ned i vekt.

• Les også: Kan diabetes 2 kureres med kosthold?

Vekttap på syv prosent

De som fikk medisin, klarte i større grad å redusere vekten over lengre tid. De gikk ned syv prosent i vekt, mot bare knappe tre prosent i den andre gruppen som bare fulgte diett- og treningsplanen. 

– Det er også kjent at liraglutid gir vektnedgang fra tidligere studier. Ved slutten av denne studien var vektnedgangen 7,1 prosent i gruppen som fikk behandling og 2,7 prosent i placebogruppen. Det gir en forskjell på 4,4 prosent.

En mann med vekt på 100 kg i behandlingsgruppen gikk ned til 92,9 kg, mot 97,3 kg for en like tung mann i kontrollgruppen.

– Med andre ord bidrar denne behandlingen, men den løser ikke overvektsproblemene for pasientene, mener Steinar Madsen, som også er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.

• Les også: En tur etter maten hjelper mot diabetes 2

Derfor er forhøyet blodsukker farlig

De som har et noe forhøyet blodsukker, er i faresonen for å få diabetes på sikt. Mange kan ha forhøyet blodsukker uten å vite om det. I Storbritannia regner de med at hele ti prosent av befolkningen har pre-diabetes.

I løpet av ti år, utvikler fem til ti prosent av disse diabetes.

Det kan unngås ved trening og et sunnere kosthold. 

Diabetes 2 er en alvorlig sykdom og øker risikoen for hjerte- og karsykdommer som slag. Ubehandlet kan den gi nerveskader og i verste fall føre til blindhet og amputasjon.

• Les også: Mange kan ha diabetes 2 uten å vite det

Forvrenger smak og gir mindre “kick” av mat

Deler av hjernen som vanligvis er involvert i belønning og motivasjon påvirker i stor grad hva og hvor mye man spiser, spesielt når man er sulten.

– Derfor er et godt tips å spise seg mett på sunne matvarer, før kroppen og hjernen melder i fra om at den er sulten og fristelsene melder sin ankomst, forklarer postdoktor Christine Sommer ved Oslo Universitetssykehus. Hun er forsker ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin.

Denne medisinen virker ved at den kan gi kvalme, forvrenge smaker og gi redusert belønning og motivasjon i hjernen ved inntak av mat. Det gir dermed nedsatt appetitt og vekttap, forklarer hun. 

Medisinen som er testet i denne studien kan derfor være helsebringende for personer med høy risiko for diabetes, hvis de ikke klarer å gå ned i vekt ved hjelp av økt fysisk aktivitet og kostholdsendring, mener hun.

– Ettersom alle medisiner har bivirkninger, er det svært viktig å veie fordeler mot ulemper før man velger medikamenter fremfor livsstilsendring for å forebygge sykdom, sier Sommer.

• Les også: Fedme - når metthetsbudskapet ikke når frem

Bivirkninger ga stort frafall

Steinar Madsen har lest studien og fant at svært mange av dem som får liraglutid, fikk kvalme, oppkast og mageplager. 

– Det går frem at det var langt flere av dem som fikk aktiv behandling som også fikk mageplager, kvalme og lignende, påpeker han. 

I tillegg er det også svært stort frafall i denne studien, mener han.

– Det var svært mange som ble kuttet ut både før studien startet og underveis i studien. Det var omtrent dobbelt så mange som gikk ut av studien på grunn av bivirkninger blant dem som fikk behandling  (13 prosent ) i forhold til i kontrollgruppen hvor frafallet var seks prosent, påpeker Madsen.

Det gjør også at han er kritisk til om forskerne ikke visste hvem som var i hvilken gruppe: 

– Det reiser spørsmål ved om dette egentlig var en blindet studie. Når legene skal registrere bivirkninger vil de ofte få en klar mistanke om hvilken behandling pasienten får, sier han.

• Les også: Studier på slankepille underdriver bivirkninger

Brukes mot diabetes

Virkestoffet liraglutide er godkjent til bruk ved diabetes i Norge.

– Men medisinen er dyr, og har ennå ikke fått refusjonsgodkjenning slik at den kan gis på blå resept til bruk for andre pasientgrupper i Norge, sier Steinar Madsen.

I andre europeiske land er den godkjent også som slankemiddel.

Han er kritisk til om studien har noen verdi i behandlingsøyemed til de som ikke har diabetes.

– Resultatet er ikke særlig overraskende. Det er et åpent spørsmål om vi bør ta dette i bruk i praktisk medisin, sier han.

Savner svar om komplikasjoner

Madsen påpeker at studien ikke gir svar på om utsettelsen og reduksjonen faktisk fører til færre komplikasjoner av diabetes på sikt.

– Det er rimelig å tro at det kan være slik, men før vi har slike data vil det være tvil om dette. Vi vet at forebygging av komplikasjoner ved diabetes gjøres mest effektivt med kolesterolsenkende og blodtrykkssenkende behandling, understreker han.  

Han skulle gjerne sett studier med disse legemidlene gjennomført for den samme pasientgruppen.

– Men da måtte man ha flere pasienter og lengre varighet av studien for å kunne fange opp reduksjon i komplikasjoner, særlig hjerteinfarkt og slag. 

• Les også: Nye medisiner mot diabetes senker risikoen for hjerteinfarkt

– Når kan medisinen eventuelt bli godkjent også for dem som står i fare for å utvikle diabetes 2?

– Det er opp til legemiddelprodusentene å søke om det. Om de kan legge frem studier som viser at den har effekt, så vil vi behandle søknaden om konsesjon, sier Madsen.

Forskning.no gjør oppmerksom på at britiske studien er finansiert av det danske legemiddelfirmaet Novo Nordisk som produserer liraglutide under navnet Victoza.

Referanse: 

Carel W le Roux, Arne Astrup mf: 3 years of liraglutide versus placebo for type 2 diabetes risk reduction and weight management in individuals with prediabetes: a randomised, double-blind trial. Sammendrag. Lancet 22. februar 2017.