Håpløse råd om blodtrykk

Så du trodde du var frisk? Og at blodtrykket ditt var helt fint? Europeiske spesialister kan fortelle deg noe annet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Foto: Photos.com
Foto: Photos.com

I Nord-Trøndelag finnes det 87 allmennpraktiserende leger per 100 000 voksne innbyggere. Det er strengt tatt for lite.

Egentlig trengs det 99, bare for å følge opp blodtrykket. I alle fall hvis rådene fra European Society of Hypertension (ESH) og European Society of Cardiology (ESC) skulle ha blitt fulgt.

De anbefaler jevnlig oppfølging av nesten alle med blodtrykk høyere enn 120 over 80. Det utgjør 74 prosent av den voksne nordtrønderske befolkningen!

Fornuftig? Snarere tvert imot, mener doktorgradsstipendiat Halfdan Petursson ved NTNU og kollegene hans. Rådene sykeliggjør en hel befolkning, og er både medisinsk og etisk forkastelige.

Stort arbeid – tvilsomt resultat

De europeiske anbefalingene stammer fra 2007. Petursson & Co har sammenholdt dem med blodtrykkstall fra HUNT 2, den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, med 65 000 deltakere mellom 20 og 89 år.

Konklusjonen blir altså at det store flertall bør søke lege snarest, om vi skal følge ekspertenes råd. Det gjelder for nordtrønderne, og dermed trolig også for befolkningen som helhet.

ESH og ESC er sammenslutninger av de fremste fagfolkene innenfor blodtrykk og hjertekarsykdommer i Europa. Anbefalingene er resultat av et omfattende arbeid med over 800 referanser.

Likevel bærer det galt av sted: Helsevesenet ville selvfølgelig bryte sammen hvis legene bare skulle følge opp blodtrykk.

Anbefalingene er del av en omseggripende utvikling som startet på hjerte/karområdet, men som også har spredd seg til blant annet diabetes og osteoporose: Grensene for det normale blir stadig trangere. Flere og flere blir definert inn i risikogruppene - de som trenger oppfølging, behandling og medisinering.

Langvarig strid

Foto: Photos.com
Foto: Photos.com

Professor Irene Hetlevik samarbeider tett med Petursson, og kan fortelle at striden ikke er av ny dato. Den har versert i flere tiår.

– I 1993 fikk vi laget en ny, omforent anbefaling om blodtrykksgrenser, i regi av Norsk Selskap for Allmennmedisin (NSAM). Tautrekkingen i forkant var intens. Også den gangen ville ekspertene behandle flere enn vi innenfor allmennmedisinen.

NSAMs anbefalinger ble trykket i 20 000 eksemplarer og sendt ut til alle landets leger. Like etterpå bestemte Norsk Kardiologisk Selskap seg for en konkurrerende anbefaling, med snevrere grenser for hva som burde regnes for sykelig.

– Og slik har det fortsatt, forteller Hetlevik.

– Ufornuftig og uforsvarlig

NTNU-forskerne konkluderer med at siden rådene i så ekstrem grad ser bort fra den faktiske situasjonen, er de verken vitenskapelig fornuftige eller etisk forsvarlige.

Petursson og Hetlevik peker på at anbefalingene kan ha mange uønskede følger:

– Blant annet den at folk som ser dem, tror de trenger behandling. Folk plukker opp denne typen råd, og ber om medisin hvis de havner på feil side av en eller annen grense. Salget av blodtrykksreduserende medisin er blant de mest solgte på apotekene.

– Er det den farmasøytiske industrien som sitter bak og trekker i trådene?

– Nei, det blir feil å gi dem alene skylden. Dette må medisinsk akademia også ta sin del av ansvaret for. Klinikerne er langt mer edruelige, sier Hetlevik, og viser til egen, tidligere forskning som viser at allmennpraktikerne i liten grad følger opp anbefalinger i praksis.

Ingen under normalen

Halfdan Petursson påpeker flere underlige forhold ved anbefalingene:

– Ekspertene sier blant annet at seks prosent av dem med blodtrykk høyere enn 120 over 80 er ”gjennomsnittlig utsatt” og uten behov for oppfølging. De resterende 94 prosent ligger over gjennomsnittet, og trenger oppfølging. Det finnes med andre ord ingen under gjennomsnittet: et underlig statistisk prinsipp.

– Hvem er disse ekspertene? Står de ikke til ansvar for noen?

– Dette er frivillige sammenslutninger av fagfolk, så de står ikke til ansvar for noen. De overlater til politikere og praktikere å ta ansvar for det som må kunne kalles en teoretisk kortslutning.

– Det er også bemerkelsesverdig at ekspertene, til tross for over 800 referanser, helt har unnlatt å ta hensyn til en rekke faktorer som vi vet har betydning for blodtrykket og hjertekarsykdommer, slik som stress, sosial status, krenkelser og overgrep.

Protester

– Men noen må vel protestere?

– Jo da, noen. NSAM har gjort det siden 1980-tallet, og de siste seks årene har et nordisk nettverk av akademiske allmennleger – Nordic Risk Group – problematisert dette i Norden. Det er likevel å regne som en dråpe i havet, oppsummerer Hetlevik.

Konklusjonene blir offentliggjort i en artikkel i det medisinske online-tidsskriftet BMC Family Practice.

Norge følger ikke

Norske helsemyndigheter følger ikke de europeiske blodtrykksanbefalingene. Tvert om: Nye norske retningslinjer er langt romsligere.

– De heter ”Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer”, og er nettopp sendt ut, opplyser divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet.

– Hva synes Helsedirektoratet om de europeiske anbefalingene?

– Vi synes de anbefaler medikamentell behandling av altfor mange. Det er ikke hensiktsmessig, verken fra et folkehelseperspektiv eller fra en kost-nytte-effekt. Derfor har vi laget våre egne retningslinjer.

– Både allmennleger, sykehusleger og leger som er med i den europeiske organisasjonen, har deltatt. Det har vært et stort arbeid over flere år, og vi har blitt enige, sier Aarseth.

Aksepterer større risiko

– Hva er den viktigste forskjellen fra de europeiske anbefalingene?

– For det første har vi akseptert større risiko hos eldre. For det andre sier vi at annenhver mann mellom 50 og 70 kanskje hører inn i risikogruppen, men vi anbefaler ikke medisinering før andre tiltak er prøvd.

– Det handler om livsstil, kosthold, vektreduksjon, røyking. Først hvis tiltak på disse områdene er uten effekt, er medisinering et alternativ.

– Har dere satt klare grenser med klare tall?

– Nei. Vi har laget en enkel folder med en tabell der blodtrykk er den ene aksen og kolesterol den andre. Kjønn, alder og røyking er også variabler. Ut fra den kan legene gi sine råd, sier Aarseth.

Referanser:

Petursson m.fl.: Current European guidelines for management of arterial hypertension: Are they adequate for use in primary care? Modelling study based on the Norwegian HUNT 2 population, BMC Family Practice 2009, 10:70doi:10.1186/1471-2296-10-70.

Helsedirektoratets brosjyre: Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Powered by Labrador CMS