Oppbygging av vanntrykk er vanlig utløsningsårsak for jordskråninger, men det ser ikke ut til å være vesentlig for stabiliteten i en kvikkleireskråning. Derimot spiller leiras indre liv en større rolle.
NTNU
ToraSaltnesjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I Røesgrenda i Verdal har norske og japanske forskere jobbet i flere år med å finne ut mer om hva som utløser et kvikkleireskred. De har sett på sammenhengen mellom værforhold, vanntrykket i jorda, deformasjonsforholdene i leira i tillegg til stabilitet og skredaktivitet i en skråning.
"I Røesgrenda er det laget en plogvoll for å beskytte veien og elva mot leirskred."
Oppsiktsvekkende
Nå har forskerne kommet fram til at det ikke er vanntrykket som spiller hovedrollen i et kvikkleireskred, men derimot prosesser som foregår i leira. Dette er oppsiktsvekkende resultater i skredforskningen.
- Den generelle teorien om stabilitet i skråninger går ut på at det bygger seg opp et vanntrykk som til slutt fører til et skred. Og i alle andre typer materialer er vanntrykket avgjørende, men altså ikke i leire, sier forsker Jan Otto Larsen ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Måler det meste
Skredforskerne har opprettet en lokal værstasjon i Røesgrenda i Verdal. De har også satt ned en rekke vanntrykksmålere på ulike steder og dyp samt installert temperaturfølere for å kartlegge teledybden. Dessuten er det satt ut utvidelsesmålere for å følge med i deformasjoner av skredkanten, og i tillegg har forskerne kartlagt leiras utbredelse og styrke ved materialanalyser i felt og laboratorium, og vurdert stabiliteten.
"En profil av forholdene i Røesgrenda viser avskallingen i hvert skred fra 1995."
Ved hjelp av instrumentene har det vært mulig å følge med på skredutviklingen, og de har kunnet analysere årsaksforholdene til skredene.
Uavhengig av nedbør
De indre prosessene i leira fører til at den sveller og at den dermed sprekker opp. Denne prosessen skjer uavhengig av vanntilførsel. Dermed spiller ikke nedbørsmengdene en like stor rolle for skredfaren som man tidligere har trodd.
- Det kan heller se ut som det er en viss regelmessighet i faren for skred - at det er nokså faste tidsintervaller. Røesgrenda i Verdal er et aktivt skredområde. Siden 1995 har det gått seks større ras og også en del mindre der. Nå er det en stund siden sist. Dermed venter vi at neste skred kan gå i nær framtid, sier Larsen.
Skredfaren er såpass stor at anleggsarbeidene som har pågått i sommer ble avsluttet i det utsatte området.
Måler døgnet rundt
Måleutstyret forskerne har installert i Røesgrenda logger data hvert 15. minutt døgnet rundt. Dette er data både forskere ved NTNU og forskere ved Universitetet i Tokyo leser av.
For to år siden ringte en forsker fra Tokyo til sine kolleger ved NTNU for å varsle om at det gikk et skred i Røesgrenda. Ennå visste ingen i Norge om det.
