Alginat finnes naturlig i tang og tare, men kan også kan framstilles i bakteriekulturer. Det er viktig for helsa til både mennesker og fisk, og ved at det nå kan erstatte antibiotika i fiskefôr, kan det bli viktig også for miljøets helse.

Oppdagelsen av at stoffet påvirker immunsystemet kom under forskning på diabetes (sukkersyke) tidlig på 1990-tallet. Forskningen ble utført av Gudmund Skjåk-Bræk og Terje Espevik ved NTNU.

Forskerne fant etterhvert fram til en alginatkapsel til bruk ved transplantasjon av insulinproduserende vev. Dette ble regnet som et internasjonalt gjennombrudd på området.

Uventet reaksjon

- Hovedproblemet ved slike transplantasjoner er at kroppens immunsystem setter i gang avstøtningsreaksjoner mot de fremmede cellene. Alginatkapslene
hindret det transplanterte vevet fra å komme i kontakt med immunapparatet, slik at det ikke ble avstøtt forklarer Skjåk-Bræk og Espevik.

- Forsøket var lovende. Men noen ganger gikk det galt og vi fikk en helt motsatt virkning. I stedet for å skrinlegge prosjektet som mislykket, begynte vi å interessere oss for hva som skapte denne reaksjonen.

Avsløringen

Forklaringen viste seg å ligge i alginatets sammensetning. Alginat er et polysakkarid som består av sukkersyrene mannuron og guluron. Mengdeforholdet mellom de to varierer sterkt mellom ulike arter tang og tare.

Forskerne fant ut at alginat som inneholdt en bestemt sammensetning av de to sukkersyrene fungerte immunstimulerende. Snart identifiserte de mannuronsyre som en, for dem viktig bestanddel.

Neste skritt var å finne selve mekanismene bak den immunstimulerende effekten. De fant at alginat med mye mannuronsyre stimulerte de cellene i immunsystemet som ødelegger bakterier.

Forskningen åpnet nye muligheter for behandling av alvorlige infeksjoner. De fleste forsøkene ble utført på menneskeceller. Men etter hvert ble også fiskebiologene interessert.

Halverte dødeligheten

- Bakgrunnen var at oppdrettsfisk var mye plaget av sykdom og følgelig ble behandlet med store mengder antibiotika. Fiskebiologene jaktet derfor på metoder for å redusere sykdom og forbedre behandlingsformene.

- Det samme alginatet som vi brukte til humanmedisinske forsøk, ble testet som fortilsetning og i vaksiner for laks.
Virkningen var meget god og forsøkene ble utvidet til å omfatte piggvarlarver. Vi tilsatte alginat i vannet og oppnådde å halvere dødeligheten, forteller Skjåk-Bræk.

Grunnforskningen på alginatbehandling av fisk begynte tidlig på 1990-tallet og er videreført av kommersielle bedrifter. Resultatet har blitt et nytt fiskefôr som lover større motstandskraft mot infeksjoner, fremmer veksten og gir generelt bedre fiskehelse.

Og grunnen til at fôret er så godt, er altså at det inneholder biofunksjonelt alginat med mye mannuronsyre. Det beste er at stoffet har en ren marin opprinnelse og virker på naturens egne premisser, mener Skjåk-Bræk.