Deprimerte jenter har mest vondt i kroppen

Syv av ti ungdommer med psykiske lidelser sliter med kroniske smerter. Og det er de deprimerte jentene som har mest vondt.

Publisert
 (Foto: colourbox.no)
(Foto: colourbox.no)

Mest vondt i muskler og skjelett

70,4 prosent rapporterte kroniske smerter.

37,3 prosent rapporterte kroniske smerter tre eller flere steder.

Kroniske muskel-skjelettsmerter var hyppigst rapportert blant ungdommene.

En av fem rapporterte smerterelatert nedsatt funksjonsevne.

Jentene rapporterte mer smerter enn guttene.

For første gang har det blitt forsket på hvilke fysiske smerter ungdom med mange ulike psykiske lidelser sliter med.

Professor Marit Sæbø Indredavik ved NTNU mener at alle i hjelpeapparatet, fra fastlegen til kommunepsykologen, nå må være mer bevisst på de kroniske smerter hos ungdommene de skal hjelpe.

Fra angst til ADHD

Gjennom en spørreundersøkelse har 566 ungdommer mellom 13 og 18 år med diagnosene ADHD, depresjon, angst, spiseforstyrrelser og et spekter av autistiske lidelser svart på om de har vondt i kroppen, hva slags smerter det er og hvor de har vondt. 

Alle ungdommene har vært med i Helseundersøkelsen i Barne - og ungdomspsykiatrisk klinikk ved St. Olavs Hospital i perioden 2009-2011.

Hele sju av ti svarte at de har kroniske smerter. Hos ungdommene som var deprimerte, var tallet enda høyere – der hadde åtte av ti kroniske smerter. Det var vondt i muskler og skjelett som var på smertetoppen. Jentene hadde mer vondt enn guttene, uavhengig av diagnose.

Må behandles samtidig

Marit Sæbø Indredavik. (Foto: NTNU)
Marit Sæbø Indredavik. (Foto: NTNU)

– Dette er så høye tall at oppmerksomheten om fysiske smerter må økes i hele hjelpeapparatet for barn og unge. Det er lidelsene hvor ungdommene tar problemene innover i seg, som angst og depresjon, at de fysiske smertene er hyppigst.

– Det er ikke overraskende, men er tydelig signal om at dette må få mer oppmerksomhet i behandlingen av psykiske lidelser, sier Indredavik.

Vanskelig å bli kvitt

Doktorgradsstipendiat Wenche Langfjord Mangerud ved NTNU understreker at smertene og de psykiske lidelsene ikke kan behandles uavhengig av hverandre.

– Både angst og depresjon kan hver for seg være inngripende i livskvaliteten til disse ungdommene, og så har de i tillegg en betydelig merbelastning i form av kroniske smerter. For å behandle angsten på en god måte, må også de kroniske smertene behandles, og omvendt.

Wenche Langfjord Mangerud. (Foto: NTNU)
Wenche Langfjord Mangerud. (Foto: NTNU)

– Det er viktig at behandlingen i ungdomsårene er god, slik at disse problemene ikke vedvarer inn i voksenlivet – slik de dessverre ofte gjør, sier Mangerud.

Hun understreker at hjelperne i det minste må utforske om ungdommene har fysiske smerter. Hvis ungdommene har det, bør de få riktig hjelp. Her kan fastlegene samarbeide med fysioterapeuter.

– Det er dessverre få fysioterapeuter i barne – og ungdomspsykiatrien, men de finnes andre steder i hjelpeapparatet. Det er viktig at hjelperne jobber tettere sammen slik at helheten – både kropp og sinn – ivaretas, sier Indredavik.

Referanse:

Mangerud m.fl: Chronic pain and pain-related disability across psychiatric disorders in a clinical adolescent sample, BMC Psychiatry 2013, 13:272,  doi:10.1186/1471-244X-13-272.