Levealderen går opp,men stadig flere av oss lever med kroniske sykdommer og plager. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Levealderen går opp,men stadig flere av oss lever med kroniske sykdommer og plager. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Vi lever lenger med sykdom og plager

Vi lever lenger, men får også flere leveår med plager og lidelser. Helsevesenet bør prioritere disse plagene høyere, mener forsker.

Published

Om prosjektet

Prosjektet Global Burden of Disease ble først satt i gang etter initiativ fra Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon, WHO. Formålet var å få et bedre verktøy for prioritering av helseressurser. Forskergrupper fra en lang rekke land er involvert i arbeidet, som koordineres av The Institute for Health Metrics and Evaluation ved University of Washington i Seattle, og prosjektet fortsetter.

– Vi er allerede invitert med på en ny oppdatering for 2015-tallene. Helseutfordringene endrer seg stadig, og helsevesenet må være omstillingsdyktig og i stand til å endre prioriteringer. Jeg er ganske sikker på at prosjektet i fremtiden blir stadig viktigere for å monitorere helse i ulike land, regioner og globalt, og for prioritering av ressurser til helse, sier Lars Jacob Stovner, professor i nevrologi ved NTNU i Trondheim.

Det som ikke dreper oss, gjør oss sterkere, mente filosofen Friedrich Nietzsche. Det stemmer ikke helt. Ingen vil påstå at de blir sterkere av kroniske rygg- og nakkesmerter, angst, migrene eller diabetes.

– Folk dør ikke av disse sykdommene, men de reduserer folks livskvalitet. Og det er slike plager og sykdommer som fyller opp legekontorene, sier Lars Jacob Stovner, professor i nevrologi ved NTNU i Trondheim.

Han mener vi bør trappe opp arbeidet mot disse ikke-dødelige sykdommene, både når det gjelder behandling, forskning og i samfunnsplanleggingen.

Ingen vil påstå at de blir sterkere av kroniske rygg- og nakkesmerter, angst, migrene eller diabetes. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Ingen vil påstå at de blir sterkere av kroniske rygg- og nakkesmerter, angst, migrene eller diabetes. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Stovner har i flere år deltatt i den omfattende internasjonale helseundersøkelsen Global Burden of Disease. Forskjellige forskergrupper har studert utbredelsen av 301 akutte og kroniske sykdommer i 188 land. Studien begynte i 1990 og er oppdatert med jevne mellomrom fram til 2013. Stovner har deltatt i en forskergruppe som har tatt for seg migrene og hodepine. 

De fleste land mangler statistikk om mange av lidelsene. Det er også varierende kvalitet på helsestatistikken fra land til land.

Forskerne samler tilgjengelig statistikk og vurderer kvaliteten på studier. Når de legger til forhold de vet har betydning for helsa, får de fram estimater og kan se utviklingen over tid. 

Trenden er klart i de aller fleste land: Levealderen går opp, blant annet takket være et bedre helsetilbud, men samtidig blir det flere med kroniske sykdommer og plager. Vi lever med sykdommer som vi tidligere døde av, og vi lever lenger med ikke-dødelige sykdommer.

Forskerne ser en overgang fra dødelighet til invaliditet, fra underernæring til overvekt og fra høy dødelighet i nyfødtperioden til sykelighet i voksenlivet.

– Helsevesenet, og samfunnsutviklingen generelt, sørger i større grad for at vi ikke dør av en sykdom. Men vi må oftere leve med sykdommen eller følgene av den, sier Stovner.

År med funksjonshemning

Studien opererer med målestokken YLD, det vil si Years lived with disability – eller på norsk: leveår med funksjonshemning.

Antall år med funksjonshemning økte globalt fra snaut 540 millioner i 1990 til 765 millioner i 2013. Det skyldes både økt levealder og befolkningsvekst.

Ryggplager og mentale lidelser er blant de ti viktigste årsakene til mange leveår med funksjonsnedsettelse i samtlige 188 land.

Kroniske luftveislidelser, nevrologiske lidelser, andre muskel- og skjelettplager og rusmiddelbruk kommer også høyt på lista.

Kroniske luftveislidelser er blant de mest vanlige plagene.  (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Kroniske luftveislidelser er blant de mest vanlige plagene. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

I Afrika sør for Sahara er hiv/aids og tuberkulose med på å drive opp antall leveår med funksjonshemning, selv om hiv/aids har stagnert de siste årene. Samtidig er det kraftig nedgang i andre overførbare sykdommer.

Tidligere kriger og konflikter har også gitt svært mange mennesker varige skader, for eksempel i land som Kambodsja, Nicaragua og Rwanda.

Norge: Vonde rygger og angst

Sykdommene som gir flest leveår med funksjonsnedsettelse i Norge er ryggsmerter, nakkesmerter og angst. Det gjelder både kvinner og menn.

På de neste plassene kommer depresjon, fallskader, diabetes, nedsatt hørsel, migrene og alzheimer.

Diabetes er den sykdommen som øker mest fra 1990 til 2013. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Diabetes er den sykdommen som øker mest fra 1990 til 2013. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Diabetes er den sykdommen som øker mest fra 1990 til 2013, målt i år levd med funksjonshemning (YLD): opp 50 prosent for kvinner, 98 prosent for menn.

Nakkesmerter har gitt en YLD-økning på 20 prosent for kvinner, men ryggsmerter gir en økning på 33 prosent for menn.

Alzheimertallene er på vei opp, fordi vi lever lenger, mens KOLS har gått ned, trolig på grunn av endrede røykevaner, mener Stovner.

– Vi ser en klar økning i levealder, og det er selvsagt bra. Men samtidig ser vi altså at vi får flere leveår med sykdom. Helsevesenet har tradisjonelt prioritert kampen mot dødelige sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdommer. 

–  Kanskje vi bør prioritere opp vanlige, ikke-dødelige sykdommer og smerteplager, som rygglidelser, spenningshodepine, migrene og angst, som betyr mye for folkehelsa. De rammer mange mennesker, og de gir til sammen utrolig mange leveår med funksjonstap og nedsatt livskvalitet, sier Stovner.

 

Referanse:

Theo Vos m.fl: Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 301 acute and chronic diseases and injuries in 188 countries, 1990–2013: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2013. The Lancet, august 2015. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(15)60692-4. Sammendrag.