Bare halvparten fullfører voksenopplæringen

Kun en av to som tar voksenopplæring fullfører, og kun halvparten av de som fullfører grunnskolen som voksen, fortsetter på videregående skole.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Om studien

Problemstillingene i studien er: 1) Hva kjennetegner deltakerne i voksenopplæringen? 2) Hva kjennetegner opplæringstilbudene? 3) I hvilken grad fullfører deltakerne opplæringen, og hva er utbytte av fullført voksenopplæring for videre studier og arbeidsmarkedstilknytning? 4) Hvordan vurderer deltakerne og ansatte i voksenopplæringen tilbudet som gis?

Første del av rapporten handler om voksne i grunnskoleopplæringen, mens andre del handler om voksne i videregåend opplæring. Marianne Dæhlen, Kirsten Danielsen, Åse Strandbu og Ørnulf Seippel har gjennomført undersøkelsen.

Forskerne bruker både kvantitative og kvalitative datakilder for å svare på disse spørsmålene. Oppdragsgiver er Utdanningsdirektoratet og Vox.

Allikevel er det stadig flere som fullfører voksenopplæringen. Mens en tredjedel fullførte grunnskoleopplæringen etter skoleåret 2004-2005, var det økt til halvparten i 2008-2009.

Det viser en ny undersøkelse fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova).

Voksne fikk i 2002 lovfestet rett til opplæring på grunnskolenivå, og de har også rett til videregående opplæring dersom de ikke har fått det tidligere.

I skoleåret 2011/2012 var det i overkant av 10 000 deltakere i grunnskoleopplæringen for voksne. Dobbelt så mange voksne deltar årlig i videregående opplæring.

Ikke nok med grunnskole

- Kun 15 prosent av de som fullførte grunnskoleopplæringen, har en regelmessig tilknytning til arbeidsmarkedet året etter, forteller Marianne Dæhlen, som har ledet prosjektet.

Til sammenlikning har hele to av tre som fullførte videregående opplæring, en fast tilknytning.

- I tillegg finner vi at fire av ti deltakere med oppnådd studiekompetanse begynte på høyere utdanning, tilføyer Dæhlen.

Stor andel med innvandrerbakgrunn

Stadig flere av deltakerne i voksenopplæringen har innvandrerbakgrunn. Hele 96 prosent av de voksne deltakerne i grunnskoleopplæringen og 30 prosent  i videregående hadde innvandrerbakgrunn i skoleåret 2008/09.

Til sammenlikning var andelene henholdsvis 85 prosent og 24 prosent i skoleåret 2004-2005.

I underkant av halvparten av deltakerne i grunnskoleopplæringen for voksne får spesialundervisning, og i 2008-2009 utgjorde innvandrere 22 prosent av disse.

I intervjuer som er gjort på skolene kommer det fram flere innvandrere gjør at norskkunnskapene og de faglige forutsetningene varierer mer.

- Dette blir sett på som en utfordring i opplæringen, og da særlig deltakernes manglende norskkunnskaper, forteller Dæhlen.

Hvorfor fullfører de ikke?

Marianne Dæhlen. (Foto: Halvard Dyb, Nova)
Marianne Dæhlen. (Foto: Halvard Dyb, Nova)

Manglende faglige og språklige forutsetninger er den vanligste årsaken at deltakerne med innvandrerbakgrunn ikke fullfører opplæringen.

Dæhlen forteller at flere lærere og ansatte i utdanningsetatene mener det bør være et krav om å ha bestått Norskprøve 3 før en begynte på videregående opplæring, for å ha fullt utbytte av undervisningen.

Dette vil kunne bedre gjennomføringsgraden.

- Mange fylkeskommuner rapporterer dessuten om problemer med å skaffe læreplasser på de yrkesfaglige programmene, og dette rammer spesielt deltakere med innvandrerbakgrunn, opplyser Dæhlen.

Andre grunner til frafall fra videregående opplæring er tap av lønn og arbeidsforpliktelser - særlig på yrkesfaglige studieprogram.

I tillegg har mange omsorgsoppgaver eller jobb det er vanskelig å kombinere med skole, og det kan også være problematisk for en del voksne å sette seg på skolebenken igjen.

Flere gaper over for mye, eller har ikke de grunnskolekunnskapene de trenger, ifølge de som underviser.

Referanse:

Dæhlen m.fl.: Voksne i grunnskole og videregående opplæring, Nova-rapport 7/13.