Slik kan det se ut på Proxima Centauri b, den nærmeste jordliknende planeten som har blitt funnet. (Illustrasjon: ESO/M. Kornesser)
Slik kan det se ut på Proxima Centauri b, den nærmeste jordliknende planeten som har blitt funnet. (Illustrasjon: ESO/M. Kornesser)

Færre jordliknende planeter enn tidligere antatt

Nye undersøkelser viser at utav de flere tusen planetene astronomer har kartlagt, er det bare noen få av de som ligner på jorda vår.

Published

Astronomer har funnet tusenvis av planeter utenfor solsystemet vårt, såkalte eksoplaneter.

Men hvor mange av dem har lignende forhold som her på jorda?

De aller fleste av planetene er store gassplaneter som for eksempel Jupiter, går svært nær stjernen sin og er ekstremt varme.

Flere slike varme Jupiter-planeter mister mye masse på grunn av heten fra stjernen og er i ferd med å koke bort.

Astronomer har også funnet et mye mindre antall planeter med fast overflate, såkalte steinplaneter. Disse planetene er oftest mye større enn jorda og kalles gjerne for superjordkloder.

Kun en håndfull planeter på størrelse med jorda er funnet. Enda færre befinner seg på rett avstand fra stjernen sin til å ha temperaturer som gjør at det kan finnes flytende vann på overflaten.

Slike planeter kalles for jordliknende planeter.

Ennå kan vi ikke undersøke om de jordliknende planetene virkelig har flytende vann, hav eller stabil atmosfære. Det vil fremtidens romteleskoper som allerede er under bygging eller i planlegging kunne hjelpe med.

Et av disse er det store James Webb-teleskopet som skal ta over for Hubble. Den europeiske romorganisasjonen ESAs planlagte teleskop PLATO skal også undersøke eksoplaneter.

Romteleskopet Gaia har undersøkt mer enn 1,7 milliarder stjerner. (Illustrasjon: ESA)
Romteleskopet Gaia har undersøkt mer enn 1,7 milliarder stjerner. (Illustrasjon: ESA)

Stjernen avgjør den beboelige sonen

En av de viktigste faktorene for dannelsen og utviklingen av planeter som kan være passende for liv, er stjernen som planeten går rundt.

Stjernens masse, størrelse og alder avgjør hvor den beboelige sonen ligger i stjernesystemet og hvor stor den er.

ESAs romteleskop Gaia ble skutt opp i 2013. Siden da har Gaia undersøkt mer enn 1,7 milliarder stjerner og målt faktorer som plassering, bevegelse, avstand til jorda, lysstyrke og kjemisk sammensetning.

Ved hjelp av de nye dataene fra teleskopet har astronomer undersøkt størrelsen til stjerner som var kjent fra før, for å se om de er større eller mindre, eller lyser svakere eller sterkere enn det som til nå har blitt antatt.

Hvordan jorda er sammenliknet med andre planeter

Det viser seg at mange av stjernene er mer lyssterke enn det tidligere undersøkelser har vist. Dermed er kanskje stjernene også større enn antatt.

På grunn av metoden som brukes for å finne eksoplaneter, betyr dette at planetene som går i bane rundt disse stjernene, også kan være større enn antatt.

Dermed er også noen av eksoplanetene som astronomene til nå har ment har størrelse og temperatur lik jordas, kanskje både større og varmere enn jorda.

– Gaia har forbedret målingene av avstand og lysstyrken til stjerner, og dermed også hvor stor planetene rundt dem er, sier Eric Mamajek, vitenskapelig nestleder for NASAs Exoplanet Exploration Program.

– Etter hvert som vi sjekker tidligere observasjoner og forbedrer definisjonene av hva vi kan anse som en beboelig planet, gjør mer nøyaktige data oss bedre i stand til å finne en slik planet, og anslå hvordan jorda er i forhold til dem, sier Mamajek til NASA sine nettsider.

Fra 30 til 2

Trappist-1f er en av de mest jordliknende planetene som har blitt funnet. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)
Trappist-1f er en av de mest jordliknende planetene som har blitt funnet. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)

Så langt har cirka 3700 eksoplaneter blitt funnet. 2600 av disse ble funnet av det amerikanske romteleskopet Kepler. Ut fra dataene til Kepler anslår astronomene at fra 20 til 50 prosent av alle stjerner kan ha små steinplaneter i sin beboelige sone.

Til nå har romteleskopet Kepler funnet cirka 30 jordliknende planeter i den beboelige sonen rundt sine stjerner. Men en ny analyse av dataene viser at dette tallet ligger heller mellom 2 og 12.

Dette betyr at det nok er færre små steinplaneter som kan bebos av liv i rommet enn først antatt.

Men det endrer ikke den kanskje mest overraskende konklusjonen etter 20 års leting etter eksoplaneter: Planeter i den beboelige sonen forekommer ofte.

Dermed fortsetter jakten på en planet som jorda.