I størrelse er satellitten 30 x 30 x 40 centimeter sammenpakket. Når antennene og solcellepaneler er foldet ut, er den 160 x 110 x 40 centimeter. Vekten er på cirka 35 kilo.
Ionemotor for testing av satellittstyring
NorSat-TD har et helt nytt fremdriftssystem, en motor som kun bruker elektrisitet og jod som drivstoff. Denne ionemotoren er levert av det franske firmaet ThrustMe, i samarbeid med den franske romorganisasjonen CNES.
Oppskytingen av den norske satelitten skjer med en Falcon 9-bærerakett fra SpaceX på Vandenberg Space Force Base i California.(Foto: NASA / SpaceX)
– Denne motoren gjør at vi kan styre satellitten og øke norsk kompetanse på navigasjon og kontroll av småsatellitter i lav jordbane. Det gjelder ikke minst i et miljø hvor det etter hvert vil bli et økende antall satellitter, sier Tyler Jones.
Han er prosjektleder for satellitter ved Norsk Romsenter.
Motoren trengs for å kunne flytte satellitten i tilfelle fare for kollisjon med andre satellitter eller med romsøppel.
Når satellittens levetid så er over, kan motoren brukes til å få satellitten ned i jordas atmosfære hvor den brenner opp.
– Slik unngår vi å lage mer romsøppel i bane. Siden ionemotoren går på jod og elektrisitet, er det en grønn teknologi også for jorda, sier Tyler.
Super-GPS gir posisjon med ti centimeters nøyaktighet
For å kunne styre en satellitt må den spores. Slik vet ekspertene nøyaktig hvor satellitten befinner seg.
Derfor har den norske satellitten et system for spesielt nøyaktig posisjon og navigasjon for satellitter. Dette systemet kaller de Space Star. Det er levert av den norske bedriften Fugro.
– Space Star vil kunne fastsette NorSat-TDs posisjon i sanntid med en nøyaktighet på mindre enn ti centimeter. Det er viktig for å spore og styre satellitter. Det er også viktig for satellitter som skal fly sammen i tett formasjon og for å varsle om mulige kollisjoner, sier Jones.
Laserreflektor reflekterer laserlys fra bakken
Annonse
Til å spore satellitten er det også en ny og liten laserreflektor om bord. Den reflekterer lys fra lasere på bakken for å måle avstanden til satellitten og bestemme dens posisjon på millimeternivå i bane.
Laserreflektoren er levert av det italienske kjernefysiske instituttet INRI SCF Lab i samarbeid med det den italienske romorganisasjonen ASI.
– Space Star og laserreflektoren, sammen med ionmotoren, gjør at vi ikke trenger å flytte satellitten mange kilometer for å øve oss på baneendring og sporing. Nå behøver vi bare flytte NorSat-TD noen meter, sier Jones.
Slik får forskerne data både over sporing, navigasjon og ytelsen til ionmotoren.
Laser for sending av data til jorda
NorSat-TD skal ikke bare reflektere lasere fra jorda. Den har også en nyttelast med egen laser, som skal sendes til mottakere på bakken. Nyttelasten til en satellitt er et eller flere instrument som utfører oppgaven til satellitten.
Dette lasersystemet er et samarbeid med den nederlandske romorganisasjonen NSO og heter SmallCAT.
– Den bruker en laser til å sende data til teleskop på jorda. Slik kan mye mer data sendes fra satellitter enn det som gjøres i dag via radiobølger, sier Jones.
Mottakerteleskopet sitter ved forskningsinstituttet TNO i Delft, Nederland for å teste laser som optisk kommunikasjonsteknologi fra bane.
SmallCAT fra Nederland skal teste laserkommunikasjon på den nye norske satelitten.(Illustrasjon: TNO)
– Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i Norge holder også på å utvikle et teleskop for overføring av data fra satellitt ved hjelp av laser. Det skal testes ved hjelp av SmallCAT og NorSat-TD. NSO og Kongsberg Satellitte Services (KSAT) er også med som partner, sier Jones.
KSAT driver SvalSat på Svalbard. Det er en av de aller mest brukte satellittstasjonene i verden. Her leses data ned fra satellitter og romsonder i bane rundt jorda og i hele solsystemet.
Automatic Identification System (AIS) er det internasjonale antikollisjonssystemet alle skip over 300 bruttotonn er pålagt å ha om bord. Mottakeren på de norske satellittene sporer skipstrafikk i norske og internasjonale farvann.
Norske myndigheter bruker dette til å overvåke maritim aktivitet og trafikk, ulovlig fiske, oljesøl, smugling og mer.
– AIS-mottakeren på NorSat-TD er en ny og miniatyrisert femtegenerasjons AIS-mottaker og vil ha de samme oppgavene som AIS-mottakerne på de andre norske nasjonale satellittene. Den skal også forske på bruk av tingens internett i Arktis, sier Jones.
Teknologi for toveiskommunikasjon mellom satellitter, skip og land
Om bord er dessuten en ny type teknologi for toveiskommunikasjon mellom satellitter, skip og land. Denne teknologien gjør at skip enkelt kan både motta og sende meldinger.
– Det gjelder for eksempel iskart og navigasjon, beskjeder fra myndighetene, informasjon i forbindelse med søk og redning og mer, sier Jones.
Om bord i satellitten er en ny type teknologi for toveiskommunikasjon mellom satellitter, skip og land kalt VDES. Her er VDES-antennen før oppskyting.(Foto: UTIAS)
Teknologien blir kalt VHF Data Exchange System (VDES) og er levert av SpaceNorway.
Oppskytingen blir et stort øyeblikk
– De ulike nyttelastene om bord har fått støtte fra forskjellige programmer hos den europeiske romorganisasjonen ESA. De er en del av samarbeidet og synes dette er et interessant prosjekt, sier Jones.
Han skal overvære oppskytingen av NorSat-TD hos SpaceX i California.
– Oppskytingen blir veldig spennende, og jeg gleder meg masse til å se den. Det blir et stort øyeblikk å se raketten med NorSat-TD fare til himmels. Men det blir enda større når vi får kontakt med satellitten og vet at den fungerer godt i bane, sier Jones.
Annonse
Christian Hauglie-Hanssen ved Norsk Romsenter (t.v.) og Tom van Oorschot signerte avtalen om NorSat-TD og SmallCAT i Oslo i 2021.(Foto: Norsk Romsenter)
Christian Hauglie-Hanssen er administrerende direktør ved Norsk Romsenter.
Han forteller at Norsk Romsenter i godt samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere har laget en satellitt som er tettpakket med ny teknologi.
– Bruk av småsatellitter kan være av stor nytte for små nasjoner. Her har Norge anledning til å gå i front med en rekke funksjoner som vil være viktig for våre nasjonale behov og for å stimulere til industriell aktivitet, sier han.
Om satellitten NorSat
Navn: NorSat Technology Demonstrator (NorSat-TD). Utviklet av: Norsk Romsenter. Eies av: Norsk Romsenter Satellittrammen bygget av: University of Toronto Institute for Aerospace Studies - Space Flight Laboratory (UTIAS-SFL). Tester teknologi fra: INRI SCF Lab, Fugro AS, Kongsberg Seatex AS, Thrust Me, TNO, Space Norway AS. Styres av: StatSat.Samarbeidsland: Frankrike, Italia, Nederland, Norge. Skytes opp: 9. april 2023 klokken 8.44 norsk tid. Dimensjoner: 30 x 30 x 40 centimeter (sammenpakket), 160 x 110 x 40 cm når antennene og solcellepaneler er foldet ut. Vekt: Cirka 35 kilo.
