Laksevirus med forandringspotensial

Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en av de mest tapsbringende sykdommene i norsk oppdrettsnæring. Små variasjoner i virusets arvestoff kan ha stor betydning for evnen til å fremkalle sykdom.

Publisert

Smittsom (infeksiøs) lakseanemi ble første gang registrert i Norge i 1984, og er senere påvist i en rekke land rundt Nord-Atlanteren.

I 2008 ble det offentlig bekreftet at sykdommen også hadde spredt seg til den sørlige halvkule med flere store utbrudd i Chile.

I løpet av de siste 25 år har det vært registrert over 460 utbrudd av ILA, alle på oppdrettslaks.

Rundt 1990 var det i Norge en stor ILA-epidemi med 50-80 utbrudd årlig.  Det ble igangsatt omfattende forebyggende tiltak, med kraftig reduksjon av antall utbrudd som resultat. 

Sykdommen har imidlertid vist seg vanskelig å utrydde, og i de senere årene har det igjen vært en økning i antall utbrudd.

Kamp om overtaket

Evnen et virus har til å fremkalle sykdom, kalles virulens. Noen varianter av ILA-virus ser ut til å være mindre virulente enn andre, og sykdomsforløpet varierer fra utbrudd til utbrudd.

ILA-virus assosiert med cellemembran
ILA-virus assosiert med cellemembran

Det er hele tiden en kamp mellom virus og vert om hvem som skal ha overtaket. For å kunne utvikle vaksiner eller behandlingsregimer, er det avgjørende at man forstår dette samspillet mellom virus og vert.

Turhan Markussens har i sitt doktorgradsarbeid blant annet kartlagt hvilke forandringer i ILA-virusets gener som påvirker virusets evne til å fremkalle sykdom.

Markussen og medarbeidere har funnet ut at små variasjoner i virusets arvestoff kan ha stor betydning for virulensen.

Overflateproteiner

- Variasjoner i et av virusets overflateproteiner, hemagglutinin-esterase (HE), har tidligere vært ansett som en viktig faktor, og resultater fra dette doktorgradsarbeidet underbygger denne antagelsen, sier Markussen.

Dette doktorarbeidet avdekker at også virusets andre overflateprotein, fusjonsproteinet (F), er av avgjørende betydning for virulensen.

Ved inngående analyser av gensekvensene til en rekke ILA-virus, isolert både fra sykdomsutbrudd og fra fisk uten klassiske tegn på ILA, fant man en viktig markør for virusets hissighet nettopp i dette proteinet.

Det er noe av det samme som det man finner i virulente influensa A-virus. 

Flere virusgener ansvarlige

Turhan Markussen
Turhan Markussen

Også andre virusgener enn de som koder for overflateproteinene er her vist å ha betydning for virusets sykdomsfremkallende egenskaper.

For første gang blir det vist at ILA-viruset produserer proteiner som hemmer produksjonen av vertens førstelinjeforsvar, såkalte interferoner.

- Resultatene fra dette arbeidet er viktige bidrag til forståelsen av samspillet mellom viruset og laksen, og dermed i arbeidet mot utvikling av sykdomsforegripende tiltak, sier Markussen.

Bakgrunn:

Cand. Scient. Turhan Markussen disputerte 19.mars 2009 for pH.D.-graden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: “Molecular determinants of infectious salmon anaemia virus (ISAV) virulence”.

Turhan Markussen arbeider ved Seksjon for virologi og serologi på Veterinærinstituttet i Oslo.