Norske fotballtrenere mener ofte de legger mest vekt på mestring og utvikling hos barn og ungdom. Men mange strever med å utøve det i praksis ‒ på banen, viser en ny doktorgrad. Et typisk problem er at de lar de beste få spille mest. (Foto: NIH)
Norske fotballtrenere mener ofte de legger mest vekt på mestring og utvikling hos barn og ungdom. Men mange strever med å utøve det i praksis ‒ på banen, viser en ny doktorgrad. Et typisk problem er at de lar de beste få spille mest. (Foto: NIH)

Mange unge fotballspillere opplever at treneren er mest opptatt av resultater

Men spør du trenerne, sier flere at de først og fremst vektlegger mestring. – De har en tanke om hvordan de ønsker å være som trener, men når de kommer på banen, får de det ikke helt til, sier forsker.

Publisert

– Det er veldig viktig å skape gode relasjoner til de en trener, forstå at de ikke er kjegler som skal flyttes rundt på en bane. En viktig del av trenerrollen er å bli kjent med spillerne, og det slutter ikke å overraske meg hvor mange som ikke er klar over det, sier Siv Gjesdal.

Hun tar doktorgrad ved Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (FOBU) ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Gjesdal har undersøkt forholdet mellom hvordan unge fotballspillere opplever trenerens adferd og deres motivasjon, trivsel og prestasjonsangst. Forskeren har selv erfaring som fotballtrener og trenerkoordinator.

Hovedfunnet er at de som opplever at trenerne vektlegger mestring og utvikling, også opplever mer mestring selv. Det bidrar i sin tur til bedre selvfølelse blant spillerne. De har også høyere trivsel og lavere prestasjonsangst.

Unge fotballspillere og trenere delte sine erfaringer

– Alle fortjener å ha det gøy, uavhengig av om det å spille fotball er én av flere hobbyer eller om de trener for å bli gode og utvikle et talent.

1592 spillere mellom 9 og 15 år har deltatt i studien i tillegg til 280 trenere. Spillerne har svart på en rekke spørsmål om trenerens adferd, beskrivelse av treneren, om hvorfor de spiller fotball og hva de ønsker å oppnå. Trenerne har svart på spørsmål om egen treneradferd, motivasjon og erfaringer fra idretten.

Doktorgraden til Gjesdal er en del av et større EU-finansiert prosjekt som har som mål å skape en bedre idrettsopplevelse og øke de unges trivsel i idretten.

– Min avhandling deler prosjektets idé om at de potensielle helsegevinstene av å delta i idrett avhenger av trenerens adferd og det psykososiale miljøet treneren skaper, forteller Gjesdal.

Om forskningsprosjektet

Denne forskningen er en del av et større EU-finansiert prosjekt ved navn PAPA - Promoting Adolescent Physical Activity. Hovedmålet til PAPA er å skape en bedre idrettsopplevelse og øke de unges trivsel i idretten. Prosjektet er et samarbeid mellom fire land og i Norge samarbeider Idrettshøgskolen og Universitetet i Bergen.

Utøvere som vektlegger mestring oppfatter seg selv som bedre

Forskeren skiller mellom ulike måter å trene på. Noen utøvere er mest opptatt av resultater, mens andre vektlegger mestring og utvikling.

– De utøverne som er fokusert på mestring, har også høyere opplevd kompetanse: De oppfatter seg selv som bedre. De med resultatfokus sammenligner seg mer med andre. For dem er det vanskeligere å nå opp, sier Gjesdal.

Et annet interessant funn er at dersom en trener ønsker å få utøvere til å bli mer opptatte av å mestre, må de gjøre det med lav grad av kontroll.

Gjesdal påpeker at selv om treneren ønsker å legge vekt på mestring, så hjelper det ikke å kjefte på de som er opptatt av resultater. Ulike meninger må respekteres og det må gjøres plass for alle.

Spillerne og treneren kan ha forskjellig oppfatning av treningsstilen

Gjesdal fant også en stor forskjell mellom hvordan trenerne oppfattet sin egen adferd og hvordan spillerne så på dem. Over 60 prosent av trenerne hadde et syn på egen treningsstil som ikke stemte overens med spillernes oppfatning.

– Trenere i Norge jobber i teorien for å være mer mestrings- enn resultatfokusert, og de sier de forstår verdien av det. Men mange strever med å utøve det i praksis ‒ på banen. Et typisk problem er at de lar de beste få spille mest.

Når treneren og laget hadde felles oppfatningen av situasjonen ‒ og opplevde et sterkt mestringsfokus ‒ så var også opplevelsen av mestring høyest blant spillerne.

Ved ulik oppfatning, derimot, var det verste utfallet dersom treneren oppfattet seg selv som mest opptatt av mestring og utvikling, mens spillerne mente at treneren først og fremst var resultatorientert.

NFF ble sjokkerte – tilbyr nå trenerkurs

Gjesdal har orientert om funnet til trenere som deltar på kurs i regi av Norges Fotballforbund (NFF). De sier de er litt sjokkerte over det dårlige samsvaret mellom trenernes egenoppfatning og spillernes syn på trenerne.

– Både disse funnene og samtaler som jeg har hatt med trenere viser at det ikke er samsvar mellom teori og praksis. De har en tanke om hvordan de ønsker å være som trener, men når de kommer på banen, får de det ikke helt til, sier Gjesdal.

Hun tror en hovedårsak er mangel på tid og ressurser. De fleste trenerne gjør dette på frivillig basis uten opplæring.

NFF har tatt forskningen til Gjesdal på alvor, og fra i år har de lansert et nasjonalt trenerveiledningskurs i breddeidrett som også inkluderer prosjektets funn.

Målet er at alle klubber skal ha en trenerveileder som blir skolert i dette gjennom helgesamlinger. Denne trenerveilederen skal ha en spesiell rolle i klubbene med å veilede andre trenere.

Deltakelse i idrett kan føre til negativt selvbilde

Det er lett å tenke at det at barn og unge deltar i idrett utelukkende er positivt. De får bedre helse og et sosialt nettverk, lærer nye ferdigheter ‒ og det er bra for selvutvikling og selvfølelse.

Men for mange barn og unge er realiteten at idretten er mer stressende enn morsom. Og fordi de ikke føler de mestrer det, gjør deltakelse at de får et mer negativt selvbilde.

De velger oftest å slutte med idrett og risikoen for at de utvikler en usunn livsstil øker.

‒ Både tidligere forskning og min egen erfaring som trener viser at trenerens adferd har utrolig mye å si. Jeg vet hvor mye treneren kan gjøre, både for trivsel, selvtillit og resultater.

Gjesdals råd nummer en er å bli godt kjent med spillerne. Nummer to er å være tålmodig. Det tar tid å utvikle mestringsfokuset, og det gir kanskje ikke umiddelbar gevinst.

‒ En utfordring her kan faktisk være foreldrene, dersom en lar alle spillerne slippe til uansett nivå så kan det hende at laget først gjør det dårligere på kamper. En trener som prøver ut nye ting, kan risikere å bli uglesett.

Referanse:

Gjesdal, S.: Motivasjonsmiljø i barne- og ungdomsidrett – persepsjoner av treners oppførsel og motivasjonskvalitet. Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole. (2018)