De unge synes det er greit at foreldre setter foten ned hvis sportsaktivitetene går ut over skolearbeidet, ifølge studie. (Foto: Foto: Berit Roald, NTB scanpix)
Idrettsungdom forventer engasjerte foreldre
Ungdom flest foretrekker foreldre som er ivrige tilskuere som oppmuntrer dem til å delta i idrett, fremfor passive foreldre som ikke er så engasjert. Det viser studie av 15-åringer.
Såkalte curlingforeldre har fått hard kritikk de siste årene. Om vi legger alt til rette for våre barn, stiller opp på alt de foretar seg og kjører dem til og fra aktiviteter, skaper vi uselvstendige, tafatte ungdommer, er påstanden.
Bør vi gi litt mer blaffen og overlate til tenåringene å komme seg til fritidsaktiviteter? Bør de bare finne seg i å spille fotballkamper uten oss som tilskuere?
Slett ikke, viser en studie om foreldrerollen i idretten fra Norges idrettshøgskole og NOVA.
– Ungdommene selv foretrekker helt klart å ha ivrige foreldre, men de trekker også noen klare grenser for hvordan foreldre skal være engasjerte i idretten, sier Åse Strandbu.
Hun er sosiolog og har sammen med Kari Stefansen og Ingrid Smette fra NOVA intervjuet ungdommer og foreldre om den ideelle foreldrerollen.
Forskerne intervjuet 97 ungdommer fra fire ungdomsskoleklasser i en middels stor, norsk by. De var aktive i ulike breddeidretter, og noen drev ikke med idrett for øyeblikket.
– Det mest overraskende for meg var at ungdommene er så reflektert om foreldrerollen, sier Strandbu til forskning.no.
Og ungdommene foretrekker klart deltakende foreldre, fremfor passive.
– De er ikke redd for å si at de liker at foreldrene engasjerer seg i idretten deres, sier forskeren.
De unge setter stor pris på at foreldrene er til stede på kamper. Ikke bare foreldrene som selv drev idrett som barn, men også de mer motvillige.
– Om ikke hver gang, så i hvert fall mer enn bare en sjelden gang. De synes at det er mye bedre å ha ivrige foreldre enn foreldre som ikke viser interesse, sier Strandbu. Slik beskriver Ingar hvor viktig det er at foreldre involverer seg:
Det betyr alt, faktisk. At foreldre er involvert i sporten du driver og støtter deg og er der for deg, og alt det. Det betyr virkelig utrolig mye.
Men hvorfor er vi foreldre så viktige, spør forskeren.
Det å få støtte på en måte, å vite at…å ha foreldre som syns det er kult det du gjør. Og så er det utrolig viktig med kjøring og støtte til forskjellige ting i starten…Alt det er veldig viktig, du kan ikke gjøre det uten.
Ikke bare foretrekker de engasjerte foreldre.
– De mener det hører til foreldrerollen å viser interesse for aktivitetene deres, å stimulere og oppmuntre dem, sier Strandbu.
Annonse
Idrettsungdommene forteller også at de liker å se at deres egne foreldre blir kjent med de andre foreldrene. Samtidig er ungdommene opptatt av at foreldrene ikke må blande seg for mye inn i det sportslige – og heller ikke i samværet mellom ungdommene.
Også barn av trenerne syns det er greit å ha med mor eller far på idrettsturer, bare de kan trekke seg unna av og til.
– Ungdom som driver idrett, sier det er utrolig viktig at foreldrene involverer seg, kjører og ser barna spille kamper, sier forsker Åse Strandbu ved Norges Idrettshøgskole. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Vil bli pushet litt
Ungdommene mener det bør være opp til dem selv om de vil delta i idrettsvirksomhet på fritiden. Aktive unge foretrekker å bli oppmuntret fremfor at foreldrene er likegyldige til sporten.
– De sier også at foreldrene godt kan pushe dem litt, men ikke for mye. Og de synes at foreldrene godt kan oppmuntre dem til fortsette, om de får perioder hvor de vurderer å slutte, sier Strandbu.
Hun mener vi kanskje har en tendens til å undervurdere hvor viktige foreldrenes synspunkter er for 15-åringer.
Men det er likevel viktig for de unge at de får ta den endelige beslutningen når de vil slutte med idrett. Dette synet hadde bred støtte i alle gruppeintervjuene.
Glad han ble oppmuntret til å fortsette
Som Jens (15) illustrerer:
For et år siden omtrent ville jeg slutte, for det er på en måte i en periode hvor man blir lei. Men så fikk jeg ikke lov til å slutte, og nå er jeg glad jeg ikke gjorde det.
Strandbu understreker at de færreste ungdommene ønsker seg overengasjerte foreldre og heller ikke at foreldrene skal presse dem.
Men noen mener det er bra av foreldrene å pushe barn som er i tvil, en stund til. Her er Knuts oppfatning:
Egentlig syns jeg ikke foreldre skal bestemme om du skal drive med en bestemt idrett, men jeg syns, som Jens sier, at de kan få deg til å fortsette en stund til. For å se om det blir gøy igjen, på en måte.
Han syns ikke foreldrene har rett til å bestemme om barna skal fortsette, om de fortsatt ikke syns det er gøy:
- Fordi vi er gamle nok til å vite hva vi vil.
Annonse
Konflikt mellom skole og idrett
De unge synes også det er helt greit at foreldre setter foten ned, dersom sportsaktiviteter går ut over skolearbeidet.
Men det må gjøres på riktig måte, mener de. Berit forteller om at hun trente både håndball og dans en dag i uken en periode, og så ønsket å trappe opp dansingen med to ganger i uken.
Pappa sa at hvis han så at jeg droppet lekselesing eller fikk dårlig resultat på en prøve eller noe, måtte jeg slutte. Fordi det måtte ikke gå på bekostning av skolearbeid.
En slik måte å utøve foreldrerollen på, synes ungdommene er rettferdig.
Foreldrerollen har endret seg
Strandbu, Stefansen og Smette har også intervjuet ungdommenes foreldre, og fant at foreldrerollen krever mer enn før.
– Foreldrene til idrettsaktive ungdommer er mye mer engasjert enn deres egne foreldre var da de var unge. Nå er foreldrenes engasjement mye mer massivt, og det knytter vi til teoriene om involvert foreldreskap, sier hun.
Dette stemmer med det nye idealet for foreldrerollen, om at foreldre skal være svært involvert i barnet og legge til rette for utvikling på mange arenaer, sier Strandbu.
Hun henviser til forskere som Annette Lareau som har studert foreldreidealer i middelklassen der nettopp en intens involvering fra foreldre er et kjerneelement. Særlig i England og USA er dette et foreldreideal i middelklassen.
I Norge virker dette som et bredere ideal, fordi det også ser ut til å gjelde i andre klasser, mener hun.
Strandbu mener idretten er en arena hvor foreldrene kan få se barnet i motgang og medgang blant andre.
– I breddeidrett som ballspill får du se hvordan de takler å få en feil dommeravgjørelse mot seg, og du kan hjelpe dem gjennom slike slag som livet gir.
Foreldre har få andre slike arenaer til å se sine barn når de er blitt så store.
– På skolen får vi jo ikke sett hvordan de opptrer og samvirker med hverandre, påpeker hun.
Idrett er viktig for å unngå sosial isolasjon
Intervjuene gir også innblikk i hvordan idrett fyller en viktig, sosial funksjon for integrering i nærmiljøet, både for barna og foreldrene, mener forskeren.
Både foreldre og ungdommer er enige i at det sosiale nettverket idretten gir, er viktigst.
– Det hindrer isolering, og foreldrene ser særlig på lagidrett som en nyttig arena å introdusere barn for, for å unngå at de er for mye alene på rommet og spiller dataspill.
Det er en uforpliktende måte å treffe jevnaldrende og naboer på, for både dem og for foreldrene.
– Men idretten kan også være ekskluderende fordi det er ofte vanskelig å komme inn i mange idretter så sent som i 13-14-årsalderen.
Intervjuene med foreldre og ungdommer inngikk i prosjektet “Kunnskap på tvers” som også involverte forskere fra Universitetet i Oslo og Høgskolen i Sørøst-Norge. Sitatene er hentet fra en av prosjektets publikasjoner. Undommenes navn er fiktive.
