Kan man stole på nyhetene?

Internasjonale nyhetsinnslag som sendes til TV-stasjoner og aviser verden over er ofte fulle av feil - intervjuene er rett og slett feil oversatt. Det hevder Jan Emil Tveit, førsteamanuensis ved NHH og nyhetsoversetter i TV2.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Man kan ikke alltid stole på de internasjonale nyhetsbyråenes nyhetsdekning. Deres oversettelser fra krigsområdene er ofte preget av svært dårlige oversettelser fra fremmede språk, sier Tveit.

Før var kildespråkene som møtte journalister og oversettere som regel engelsk eller andre verdensspråk - etter 11. september er hverdagen forandret. Terroranslaget og de påfølgende krigene i Afghanistan og Irak har ført til at de internasjonale nyhetsbyråene innhenter stadig mer informasjon fra språk som peshtu, dari, farsi, kurdisk og flere varianter av arabisk. Manglende språkkompetanse og feilprioriteringer fører til alvorlige feil og misforståelser.

Dramaturgi viktigere enn innhold

- Flere ganger oppdager vi at personer i bildet sier noe helt annet enn det som fremgår i den oversatte teksten, sier Tveit.

"Jan Emil Tveit. (Foto: NHH)"
"Jan Emil Tveit. (Foto: NHH)"

Han understreker imidlertid at de store nyhetshendelsene og de store linjene som regel er korrekte, men at oppfølgende intervjuer med politikere, krigsherrer, øyenvitner, skadde soldater og sivile fra sykesengen ofte rammes av slett oversetterarbeid.

Noe av forklaringen er ifølge Tveit at de store TV-stasjonene bruker voice-over. TV-bildet blir kun en dramaturgisk effekt, et krydder for å gi innslaget farge, følelser og en større grad av autentisitet. TV-bildet av en hissig iraker eller en nedbrutt palestiner blir viktigere enn hva de faktisk sier.

- I TV2 er kravet til etterrettelighet stort, og vi stoler ikke på oversettelsene vi får fra de store byråene, så vi kontakter norske og internasjonale ressurser på området. Vi ringer asylmottak, flyktningråd, utenriksdepartementet og andre steder - for å skaffe kompetent oversetterhjelp, sier Tveit som neste uke skal holde et innlegg om dette temaet på en internasjonal konferanse i New York.

Metaforer styrer tankene

I innlegget vil Tveit også dvele litt ved de mange krigsmetaforene som preger det internasjonale nyhetsbildet. Tveit tar her utgangspunkt i den kjente lingvisten George Lakoff som sa at spørsmålet om USA skulle gå til krig i 1990 og i 2003 var “et panorama av metaforer”.

- Metaforer som “Friends who have let the US down” eller “He is sitting on the US economic lifeline” er ikke bare symbolske ornamenter, de strukturerer også måten vi tenker på. Er de gode nok, vekker de også følelser, sier Tveit.

I tillegg til å holde et innlegg, skal Tveit være ordstyrer på en del av konferansen.

Konferansen har tittelen “Global Security: Implications for Translation and Interpretation”, den arrangeres av New York University og finner sted i den berømte Woolworth-bygningen - bare et steinkast fra der World Trade Centers tvillingtårn engang stod.

Powered by Labrador CMS