Farlige situasjoner har ofte oppstått når Statoils fraktbåter har levert utstyr og varer til oljeinstallasjonene. Fra 2001 til 2005 er imidlertid antallet personskadeulykker blitt redusert kraftig, med 84 prosent.

Et forbedringsarbeid basert på en kulturell tilnærming til sikkerhet har gitt svært gode resultater. Statoils forbedringsprogram har lagt vekt på å skape en sikkerhetskultur basert på medvirkning, samarbeid og gjensidig forståelse for hverandres arbeidssituasjon.

I prosjektet Sikkerhetskultur i transportsektoren har en gruppe forskere sett nærmere på kulturelle forhold som har betydning for sikkerhet innenfor transportsektoren.

Samhandling

Årsak til ulykker og uhell kan ikke alltid forklares med enkeltfaktorer som teknisk svikt eller menneskelig svikt. Ofte må man lete etter mer kompliserte sammenhenger. Sikkerhet er ofte et spørsmål om samhandling. Det som foregår mellom aktører og aktørgrupper blir minst like viktig som enkeltpersoners handlinger.

Sikkerhetskultur er et begrep som ofte benyttes om denne samhandlingen.

En av konklusjonene fra forskningsprosjektet er at ulike former for mål- og verdikonflikter svekker sikkerheten. Et vanlig eksempel er at økonomiske hensyn kommer i konflikt med sikkerhetshensyn.

Signaler fra ledelsen

- En viktig faktor for sikkerhetskulturen er at signalene fra ledelsen er tydelige nok. Det innebærer at uttrykte sikkerhetsvisjoner følges opp gjennom beslutninger og handlinger i praksis, sier prosjektleder Lone Sletbakk Ramstad ved NTNU Samfunnsforskning.

Hun understreker at god kommunikasjon og tillit er nøkkelfaktorer i byggingen av sikkerhetskulturer. Tillit handler her om at ansatte tørr å prioritere sikkerhet i alle sammenhenger; at de er trygge på at det ikke vil få noen former for negative konsekvenser for dem selv eller andre. Dette gjelder både internt i en bedrift og mellom ulike aktører.

Større tiltro

På Statoils fartøyer har kapteinene gitt uttrykk for at fartøyene har vært stilt ovenfor motstridende krav og ønsker fra ulike instanser innen logistikkjeden. Flere har etterlyst en bedre og felles forståelse av logistikk-kjeden blant alle aktørene som er involvert i forsyningsvirksomheten.

Ved mål- og verdikonflikter vil aktørgrupper vektlegge ulike forhold i bestemte situasjoner, ut fra sin lokale virkelighetsforståelse. Ramstad peker på at manglende forståelse og innsikt i hverandres arbeidssituasjon fører til at man ikke er tilstrekkelig oppmerksom på risikoforhold knyttet til andre aktørgruppers arbeid og at sikkerheten dermed ikke prioriteres sterkt nok av alle parter.

I tillegg vil mangelfull tillit bidra til begrenset åpenhet mellom ulike aktørgrupper og at det skjer lite utvikling i relasjonene mellom de. Dette vil kunne “låse” handlingsmønstre som er negative i forhold til sikkerheten.

Press

- Det er i grenselandet mellom de ulike aktørgruppene at problemene ofte oppstår. Ulike verdier kommer i konflikt med hverandre.

- Ett eksempel er når forsyningsbåtene skal legge til på oljeinstallasjonene. Det hender det er værforhold som tilsier at man ikke bør legge til. Men installasjonene har behov for varene, og kan legge direkte eller indirekte press på fartøymannskapet for å få dem levert, forteller Ramstad.

Statoil har over flere år arbeidet med forbedring av sikkerheten for fartøybemanningen, med vekt på medvirkning, samarbeid og gjensidig forståelse mellom aktørgrupper. Dette synes å ha hatt positiv effekter. I tillegg til reduserte skadetall viser undersøkelser gjennomført av prosjektet også at mannskapene på Statoil-fartøyene har fått større tiltro til at både rederiene og Statoil prioriterer sikkerhet framfor økonomiske hensyn.

Statoil er en av tre case-bedrifter prosjektet Sikkerhetskultur i transportsektoren har undersøkt gjennom spørreskjemaer og kvalitative undersøkelser.

De to andre er Flytoget og Statens Vegvesen. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråds program Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT), og er et samarbeid mellom Studio Apertura ved NTNU, SINTEF Veg og Samferdsel og Det Norske Veritas.