- Dette handler om å redde menneskeliv og redusere materielle skader, sier Farrokh Nadim ved Norges Geotekniske Institutt (NGI). Bare i løpet av 2001 mistet mer enn 25 000 mennesker livet i naturkatastrofer verden over, og Nadim leder SFF-miljøet som nå skal trappe opp kampen mot katastrofene.
Målsetting: Å bli et internasjonalt kompetansesenter innen grunnleggende og anvendt forskning på georelaterte naturfarer som skred, jordskjelv og flom.
Deltakere: Ansvarlig institusjon er Norges Geotekniske Institutt (NGI). Samarbeidspartnerne er Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), NORSAR og Norges geologiske under søkelser.
Årlig bevilgning fra Forskningsrådet: 12 millioner kroner.
- Geofarer eller geohazards er begivenheter som skyldes geologiske egenskaper og prosesser som representerer alvorlige trusler mot mennesker, eiendommer og det naturlige eller menneskeskapte miljøet. Målet for International Centre for Geohazards er å utvikle kunnskap som kan bidra til å redde menneskeliv og redusere skader på infrastruktur og miljø på grunn av disse farene. Vi kan ikke hindre naturkatastrofer som flom, skred og jordskjelv, men vi kan utvikle kunnskap som gjør det mulig å redusere skadevirkningene, forteller Nadim.
De vanligste geofarene på land er jordskred forårsaket av kraftig regn, oversvømmelser, erosjon, jordskjelv eller forskjellige menneskelige aktiviteter. Utenfor kysten kan jordskjelv eller andre geologiske prosesser, samt aktiviteter i forbindelse med oljeleting og oljeutvinning, forårsake store undersjøiske skred. Behovet for økt kunnskap på området er åpenbart: I tillegg til de 25 000 menneskene som mistet livet i naturkatastrofer i 2001, oppstod det materielle skader for anslagsvis 300 milliarder dollar.
Truer levestandarden
De verste naturkatastrofene har en tendens til å ramme fattige og tett befolkede land, som for eksempel i Mellom-Amerika. Orkanen Mitch alene forårsaket mer enn 10 000 dødsfall i regionen i oktober 1998, og den interamerikanske utviklingsbanken IDB (Inter-American Development Bank) har fastslått at de mange naturkatastrofene i Mellom-Amerika er en av de alvorligste truslene mot forbedring av levestandarden i regionen. Det er vanskelig å skape en økonomisk utvikling i områder hvor viktige deler av infrastrukturen med ujevne mellomrom raseres av flom, skred eller andre naturkatastrofer. NGI har derfor engasjert seg i prosjekter i blant annet Nicaragua og El Salvador, med finansiell støtte fra Utenriksdepartementet.
- Men det er ikke bare de fattige landene som er utsatt. I Norge har mer enn 2000 mennesker mistet livet i ulike typer skred de siste 150 årene. Hvis kunnskapene om blant annet varsling og forebygging var større, kunne mange liv vært reddet både i Norge og internasjonalt. I tillegg kunne store materielle ødeleggelser vært unngått, sier Nadim.
Geofaresenterets visjon er å bli verdens ledende forskergruppe innen georelaterte naturfarer på land og offshore innen fem år.
- Undersjøiske skred er fundamentalt forskjellige fra skred på land, og derfor må vi behandle disse to temaene ulikt. Forskjellen består blant annet i at de undersjøiske skredene som regel er mye større, og at de har en betydelig større utløpsdistanse. Det er ingen i Oslo som blir bekymret for et jordskred som løsner 200 kilometer unna, mens et undersjøisk skred, ofte kan bevege seg over enda større avstander. Det sier seg selv at en oljeinstallasjon som rammes av et undersjøisk skred kan bli påført svært store skader, sier Nadim.
Mange henvendelser allerede
Nadim understreker at senteret kommer til å legge stor vekt på å utdanne studenter og forskere fra inn- og utland. Det blir neppe vanskelig å rekruttere folk.
- Det finnes ingen andre tilsvarende utdanningstilbud på dette området i hele verden. Derfor er det veldig hyggelig at vi allerede har fått mange henvendelser fra både studenter og gjesteforskere som vil komme til senteret, og en rekke internasjonale institusjoner har meldt seg og signalisert at de vil være med i nettverket vårt. Det er stor interesse internasjonalt for å utvikle denne typen kunnskap, og de internasjonale bistandsorganisasjonene og utviklingsbankene viser stor interesse for det nye senteret. Jeg tror dette lanseres til rett tid, sier NGIs viseadministrerende direktør Oddvar Kjekstad.
SFF gir arbeidsro
NGIs interesse for skred og geofarer skyldes blant annet at dette er et svært krevende fagområde å jobbe med.
- En av årsakene til at naturkatastrofer tar mange flere menneskeliv i Mellom-Amerika enn i Norge, er at regionen har svært høy geologisk aktivitet med både vulkaner og sterke jordskjelv. I tillegg rammes regionen regelmessig av monsunregn og tropiske stormer, forklarer Nadim, som kom til Norge fra USA for 20 år siden. Han er opprinnelig fra Iran og utviklet en interesse for geoteknikk i ung alder, for Iran er et fjelland med stor seismisk aktivitet og mange skredproblemer.
- Det er veldig bra at vi har fått en langsiktig SFF-bevilgning, for erfaringene har vist at det ofte er vanskelig å finansiere forebyggende arbeid. Det er mye lettere å få omtale hvis du kommer og rydder opp etter en katastrofe. Nå får vi virkelig tid på oss til å utvikle ny kunnskap. Hvis senteret blir vellykket, er jeg overbevist om at vi kan skaffe oss ny finansiering fra andre kilder om ti år, konkluderer Nadim.
"Jernbaneskinnen hang i løse luften da flere tusen kubikkmeter jord og stein raste ut ved Moen i Sauherad i november 2000. (Foto: Scanpix)"
"Fra venstre: Senterleder Farrokh Nadim fra NGI, professor Hilmar Bungum fra NORSAR, samt professorene Kaare Høeg og Anders Elverhøi fra Institutt for geologi ved UiO. Høeg er også styreleder for International Centre for Geohazards. Sporene i steinen utenfor Universitetsbiblioteket i Oslo viser at det gikk hardt for seg i området for ca. 10 000 år siden, da fronten av innlandsisen lå ved enden av Bogstadvannet, Sognsvann og Maridalsvannet. (Foto: Bjarne Røsjø)"
