Norsk genforskning opp i teten

I regjeringens budsjettforslag er det øremerket 100 millioner kroner til det nasjonale krafttaket FUGE - funksjonell genomforskning i Norge. Forsknings-Norge står parat til en felles innsats for å komme på høyden internasjonalt innen dette fremtidsrettede feltet.

Publisert

FUGE - en nasjonal plan for funksjonell genomforskning - ble utarbeidet av en nasjonal komité under ledelse av tidligere direktør for Medisin og helse i Forskningsrådet, Geir Stene-Larsen. Ambisjonen er å bringe Norge på høyde med den internasjonale utviklingen innen funksjonell genomforskning i løpet av fem år.

- Vi er i full gang med arbeidet, forteller Stene-Larsen, som er utnevnt som leder for FUGEs interimsstyre. - Nå er det viktig at alle gode krefter slutter opp om satsingen. Både Forskningsrådet og universitetene må hjelpe til ved å prioritere denne satsingen i sine budsjetter. Hvis Norge skal ha en sjanse til å hevde seg, må det nemlig en langt større satsing til enn de 100 millionene som nå ligger inne i budsjettet for FUGE. Vi håper naturligvis at FUGE-potten skal økes etter hvert, og aller helst trappes opp til de 300 millionene som opprinnelig var forutsatt. Men nå går vi på med krum hals for å få fordelt de midlene som er stilt til rådighet, på en best mulig måte, sier Stene-Larsen.

"STYRE: FUGEs interimsstyre består av (f.v.) seniorforsker Jorunn B. Jørgensen, Fiskeriforskning, professor Lene Lange, Novozymes, Danmark, professor Ole-Jan Iversen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, direktør Geir Stene-Larsen (leder), Folkehelseinstituttet, professor Anne-Lise Børresen-Dale, Radiumhospitalet, professor Vidar Steen, Haukeland sykehus og investeringsrådgiver Geir Gogstad, Startfondet. (Foto: Mona Gravningen Rygh)"
"STYRE: FUGEs interimsstyre består av (f.v.) seniorforsker Jorunn B. Jørgensen, Fiskeriforskning, professor Lene Lange, Novozymes, Danmark, professor Ole-Jan Iversen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, direktør Geir Stene-Larsen (leder), Folkehelseinstituttet, professor Anne-Lise Børresen-Dale, Radiumhospitalet, professor Vidar Steen, Haukeland sykehus og investeringsrådgiver Geir Gogstad, Startfondet. (Foto: Mona Gravningen Rygh)"

Interimsstyret som nå er etablert, består av én representant for hver av de fire universitetsregionene, én fra næringslivet, en anerkjent utenlandsk forsker og en leder. I nærmeste fremtid skal styret foreslå kandidater til en rådgivende internasjonal ekspertkomité, som vil spille en viktig rolle i den faglige kvalitetssikringen av FUGEs beslutninger. Det blir også aktuelt å bruke internasjonale referees til å bedømme søknader.

- En av styrets viktigste utfordringer nå, er å utforme en god utlysningstekst, sier Stene-Larsen. Det er viktig at vi ikke sløser med forskernes verdifulle arbeidstid ved å invitere til søknader som vi vet at vi ikke kan innfri. Samtidig vil vi nødig avskjære interessante prosjekter ved å spisse utlysningen for mye. Dette er en vanskelig balansegang. Styret ber derfor om forståelse for at det er nødvendig å bruke noe tid på disse vurderingene, understreker han. Planen er å invitere til søknader i januar/februar og tildele midler før sommeren.

I 2002 vil FUGE-midlene i hovedsak bli brukt til infrastrukturtiltak, dvs. utstyrsinvesteringer og støttefunksjoner, og til kompetanse-oppbygging/rekruttering innenfor nøkkelområder. - Det blir en uhyre krevende oppgave å velge ut de prosjektene som skal få støtte. Siden en stor del av midlene vil gå til kostbart utstyr med tilhørende personell og kompetanse, kan tildelingene få stor betydning for forskningsmiljøene i mange år fremover, sier styrelederen. -Selv om store deler av investeringene må gå til infrastruktur, vil styret prøve å igangsette forskning på etiske, miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser, som en integrert del av satsingen allerede fra 2002, legger han til.

Mangslugne oppgaver Interimsstyret er oppnevnt av Hovedstyret i Forskningsrådet, og får sitt mandat av og rapporterer til dette. FUGEs sekretariat er lokalisert i Forskningsrådets lokaler. I mandatet ligger det at styret skal spille en viktig rolle i styrkingen av funksjonell genomforskning ved bl.a. å sørge for nasjonal arbeidsdeling og samarbeid mellom de fire universitetsregionene. FUGE-styret skal være selvstendig, men virksomheten skal samtidig være godt koordinert med Forskningsrådets satsinger på bioteknologi generelt. Begrunnelsen for FUGE ligger både i den marine satsingen, medisinsk satsing og satsing på grunnforskning.

Styret skal bl.a.Sørge for at målene i den nasjonale planen nås

  • Utarbeide forslag til nasjonale kompetansesentre i sentrale fagområder
  • Utarbeide en handlingsplan for fordeling av midlene
  • Arbeide for at universitetene bidrar med finansiering
  • Definere krav til kompetanseoppbygging og fellesfunksjoner
  • Følge opp og analysere utviklingen nasjonalt
  • Stimulere til internasjonal kontakt
  • Stimulere til samarbeid nasjonalt og regionalt
  • Sørge for evalueringer av forskningsmiljøenes funksjon i forhold til definerte mål
  • Bidra til å utvikle modeller for samspill med næringslivet.

- Det er skapt store forventninger til FUGE i forskningsmiljøene. Foreløpige signaler tyder på at hver enkelt universitetsby mener å ha behov for flere hundre millioner kroner til funksjonell genomforskning. Det ser ut til at mange forskningsmiljøer allerede har lagt sine planer, og det har foregått mye viktig strategiarbeid, forteller Stene-Larsen. Det er med andre ord grunnlag for å glede seg til en spennende utvikling innenfor norsk genomforskning.

Offensiv satsing gjennom FUGE

Norge må satse offensivt for å henge med i den bioteknologiske utviklingen. Nå som genene i menneskets arvestoff er kartlagt, vil videre forskning på genenes funksjoner blant annet danne grunnlaget for utvikling av nye medisiner, nye metoder for å uskadeliggjøre miljøgifter og nye produksjonsmåter som gjør det mulig å øke produksjonen i havbruk og landbruk. Dette vil også legge grunnlaget for ny næringsutvikling.

I den nasjonale planen FUGE er målet at norsk biologisk grunnforskning skal bringes opp på internasjonal standard. Innsatsen for øvrig skal konsentreres om marin og medisinsk forskning, som er blant de tematiske temaene som regjering og storting prioriterer. Det skal også satses bredt på etikk, miljø og sikkerhet, for å sikre en trygg utvikling innenfor genteknologien.