Forskningen er internasjonal av vesen. Likevel er det enkelte land som har særlige fortinn innenfor ulike forskningsgrener.

Solbakk mener to forskningsområder utmerker seg, der Norge har særlige forutsetninger for å være helt i forskningsfronten globalt:

Biobankforskning og forskning på embryonale stamceller. Han mener sågar at Norge har en etisk forpliktelse som nasjon til å satse store statlige ressurser innen disse forskningsområdene.

Biologisk materiale som naturressurs

Solbakk sier at biologisk materiale kan sees på som en naturressurs på linje med olje, gass og vannkraft.

Sett i forhold til den enorme satsingen Norge gjorde på 1960-tallet, da staten ble oppmerksom på oljeressursene i Nordsjøen, bør man i dag å gjøre et tilsvarende løft på biobankforskning, mener han.

- Det er ikke noen tvil om at biobankforskning er svært viktig kunnskapsmessig sett. I tillegg er det også gode grunner til å anta at forskning på feltet kan gi stor økonomisk avkastning i fremtiden.

- Vi må bare huske på at biobankforskning er et langdistanseløp som vil gi resultater først om en god del år, sier Solbakk.

Behandling fra utlandet

- 99 prosent av alle behandlingsmetoder som benyttes på norske sykehus er importert fra utlandet. Vi nyter svært godt av andres forskning, derfor bør Norge som nasjon betale tilbake ved å satse skikkelig på forskning der vi har særlige fortrinn, sier Solbakk.

Han er professor i medisinsk etikk, tilknyttet Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.

Norges fortinn innenfor biobankforskningen er mange; vi har gode helseregistre, vi har en stabil befolkningssammensetning og nordmenn er generelt svært positive til å delta i helseundersøkelser og forskning knyttet opp mot biobankforskning.

- Foruten dette er vi verdens rikeste land, og det finnes gode norske forskningsmiljøer miljøer innen biobankforskningen.

- Vi har rett og slett en etisk forpliktelse ovenfor verdenssamfunnet til å etablere et Statgen som drives som en permanent, nasjonal forskningsbiobank, som alle forskere kan benytte seg av, sier Solbakk.

Brukt kontroversiell forskning

Når det gjelder embryonal stamcelleforskning er det to grunner til at Norge har en særlig etisk forpliktelse til å forske på området, mener han.

- For det første har vi på området assistert befruktning allerede i mange år nytt godt av kontroversiell forskning på befruktede egg i andre land.

- Derfor er tiden overmoden for at også Norge er med på å betale de etiske kostnadene som denne forskning innebærer.

- For det andre er det bedre at slik forskning foregår i med et velfungerende forskningsetisk komitésystem. Og i så måte har Norge klare komparative fortrinn, sier Solbakk.

Ingen ny idé

Solbakk er langt fra den eneste som har tatt til orde for at Norge bør opprette et Statgen. Professor Torben Hviid-Nielsen ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur uttalte det samme til Bladet Forskning i 2001:

“(?)Hvis vi ikke skal selge både det genetiske arvesølvet og den nye informasjonen det medfører, har vi like stort behov for et Statgen i dag, som vi hadde for et Statoil for tre årtier siden.”

På samme tidspunkt uttrykte også investor Erik Must det samme behovet om et norsk Statgen i Dagbladets helgemagasin Magasinet.

- Manglende vilje

Fem år etter uttalelsene fra Must og Hviid-Nielsen, ser ikke Statgen ut til å være en snarlig realitet. Hvorfor ikke?

Solbakk mener grunnen er at norske myndigheter ikke har vært villig til å satse.

- Et Statgen fordrer at myndighetene også på investeringssiden er villig til å satse både storstilt og langsiktig.

- En slik satsingsvilje vil imidlertid representere noe helt nytt i norsk forskningspolitikk. Tiden turde imidlertid være ovemoden for nettopp dette, sier Solbakk.

(Deler av artikkelen er også publisert i FUGEs nyhetsbrev 3/2006 med tema “Etikk”. Nyhetsbrevet kan bestilles her.)