- Felles for mange byer i det tidligere Sovjetunionen er at de har vokst opp rundt en hjørnesteinsbedrift. Innbyggerne er totalt avhengige av bedriften. Den skaffer dem ikke bare arbeidsplasser, men også boliger, barnehager og transport. Dette er det viktig å ha i bakhodet når man foreslår miljøvernvirkemidler i disse byene. Hvis bedriften må stenge, mister innbyggerne selve livsgrunnlaget, sier prosjektleder Jørn Holm-Hansen.

Miljøvern - naturvitenskap eller samfunnsvitenskap?

Holm-Hansen forteller at det vekker oppsikt i Russland og Latvia når samfunnsvitere er interessert i problemstillinger rundt miljøvern. Der er miljøvernproblemer definert som naturvitenskap. Han på sin side tror derimot at det er viktig å studere hvordan samfunnet er organisert rundt det konkrete miljøproblemet, for å kunne si noe om nødvendige og mulige virkemidler. Forskningsprosjektet er finansiert av Forskningsrådets Sentral- og Øst-Europa-program, som ligger under Området for miljø og utvikling.

Forurensning bare ett av problemene

De to byene Koriazhma i Nordvest-Russland og Preili i Latvia er valgt ut i prosjektet. Den førstnevnte er bygd opp rundt en cellulosefabrikk som forurenser mye, den siste rundt en ostefabrikk hvor forurensningen er mindre alvorlig. Interessen for miljøvern er til stede i begge disse byene, men forurensningen er bare ett av flere problemer menneskene her står overfor, forteller Holm-Hansen.

- Miljøvernvirkemidler som er innført i Russland og Latvia, er stort sett kopier av vestlige modeller, og tar ikke spesielt hensyn til at de postsosialistiske samfunnene er temmelig ulike de vesteuropeiske. Bedriftenes rolle i Russland og Latvia er tross privatiseringen annerledes. Et konkret eksempel er at de har beholdt ansvaret for offentlige, miljørelaterte oppgaver som drikkevann, vannrensing og boligoppvarming, sier Holm-Hansen.