På spørsmål om hvilke ord og uttrykk som forbindes med fiskeoppdrett, svarer 62 prosent av de spurte ”mat”, 45 prosent svarer ”oppdrettslaks” og 31 prosent svarer ”oppdrettstorsk”.

Gutter svarer i høyere grad enn jenter ”næring” og ”eksport”, mens flere jenter svarer ”avl”. Gutter forbinder fiskeoppdrett med flere ting enn jenter gjør, og det er flere gutter enn jenter som forbinder fiskeoppdrett med ”forskning”.

Tallene stammer fra Synovates Barne- og ungdomsundersøkelse 2009 der 1200 norske barn og unge i aldersgruppen åtte til 24 år gjennom personlig intervju har svart på spørsmål om en rekke temaer.

Forskningsrådets Havbruksprogram deltok i år med spørsmål om, kunnskaper om og holdninger til fiskeoppdrett og havbruk.

- Havbruksprogrammet er opptatt av formidling til barn og unge for å bidra til interesse og økt kunnskap om naturfag, fiskeoppdrett og havbruksforskning, sier Rolf Giskeødegård som er fornøyd med at så mange som 30 prosent forbinder fiskeoppdrett med forskning.

- Da trenger vi å vite hva de mener og hvordan barn og ungdom tenker om disse temaene i dag.

Jenter og gutter samstemte om forskning

Undersøkelsen som ble gjennomført våren 2009, viser at de to eldste gruppene (16-19 år og 20-24 år) forbinder fiskeoppdrett med flere aspekter enn de yngre.

Blant de eldste er det for eksempel 41 prosent som nevner ”forskning”, mens bare 15 prosent av de yngste gjør det. Langt flere blant de eldste nevner også svaralternativer som ”oppdrettslaks” og ”oppdrettstorsk”, ”næring” og ”eksport”, ”avl”, ”teknologi” og ”bioteknologi”.

For svaralternativene ”kvalitet” (21 prosent), ”viktig” (16 prosent) og ”naturlig” (14 prosent) er det derimot ingen forskjell mellom aldersgruppene.

Gutter og jenter er helt enige om at forskning på fiskehelse (46 prosent) og fôr (34 prosent) er viktig.

Generelt er det små forskjeller mellom jenter og gutter i oppfatning av hva det er viktig å forske på. Gutter er imidlertid mer opptatt av forskning på teknologi og god mat, mens flere jenter enn gutter trekker fram naturfag og sunn mat.

Størst variasjon med alder

Men om jenter og gutter er ganske samstemte på dette punktet, er det stor variasjon med alder.

Når det gjelder hvilke temaer det er viktig å forske på, scorer de eldste betydelig høyere enn de yngste på alle temaer, og høyest på fiskehelse (53 prosent) og fiskefôr (42 prosent).

De eldste peker også på temaer som naturfag, biologi, bioteknologi og genforskning som alle får en score på rundt 30 prosent. Det er bare på forskningstemaet ”god mat” at det ikke er noen forskjell med alder, men det er bare 15 prosent som mener at dette er et aktuelt forskningstema.

Barn og unge som har foreldre med høy utdanning, angir generelt flere områder og fag og svarer i større grad ”fiskefôr” og ”bioteknologi”, enn de som har foreldre med lav utdanning.

Aktuelt yrkesvalg i nord

På spørsmål om hvor stor lyst du har til å jobbe med fiskeoppdrett, svarer 19 prosent av totalutvalget at de har stor, ganske stor eller litt lyst til å jobbe med fiskeoppdrett.

Hvis trendene i undersøkelsen er representativ for hele befolkningen, vil det si at 182000 barn og ungdom i noen grad kunne tenke seg å jobbe innenfor dette feltet. Her spiller geografi en viktig rolle – det er høyest andel barn og ungdom i Nord-Norge og på Nord-Vestlandet som kan tenke seg å jobbe med fiskeoppdrett.

Andelen er høyest blant de yngste, og blant dem som har foreldre med høyere utdanning.

Interessen for fiskeoppdrett ligger neppe blant ”topp ti”-interessene for barn og ungdom, men 19 prosent sier de har stor, ganske stor eller litt interesse av å lese om fiskeoppdrett.

Også her er interessen størst blant de yngste, og blant dem som bor i Nord-Norge, mens det ikke skiller så mye i forhold til foreldrenes utdanning.

Potensial for rekruttering

- Undersøkelsen bekrefter langt på vei våre antakelser om forskjeller mellom jenter og gutter, mellom kystkommuner i nord og innlandet, og om betydningen av foreldrenes utdanning, sier Giskeødegård.

- Men det er et godt utgangspunkt for videre holdningsskapende arbeid med tanke på fremtidig rekruttering til forskning, at 30 prosent av barn og unge forbinder fiskeoppdrett med forskning og peker på temaer som fiskehelse, fôr, bioteknologi og genforskning.

- Det er også et godt potensial for rekruttering til næringen – og til forskning – når så pass mange gjerne vil lese om fiskeoppdrett og kan tenke seg å jobbe med dette når de blir voksne, mener han.

Profilering av real- og teknologifag

Samtidig er det et tankekors at bare henholdsvis 18 og 14 prosent forbinder fiskeoppdrett med ”teknologi” og ”bioteknologi”, og at ikke flere enn 11 prosent kobler fiskeoppdrett med ordet ”moderne”.

– Dette er viktig bakgrunnskunnskap ved planlegging av nye formidlingsprosjekter, påpeker Giskeødegård.

Havbruksprogrammet samarbeider nå med Profileringsprogrammet for realfagene (PROREAL) om en utlysning for å styrke formidlingsarbeidet mot barn og unge.

HAVBRUK har avsatt inntil 500 000 kroner til denne utlysningen der hensikten er å få i gang prosjekter som kan bidra til å skape interesse og øke forståelsen for bredden innenfor real- og teknologifagene som moderne havbruk bygger på. Søknadsfristen er 2. september.