– Jeg har drevet med håndverk hele livet, forklarer Bjørg Minnesjord Solheim. Faktum er at jeg er født inn i en sterk tekstil-tradisjon, og jeg har to års studier i folkekultur med fordyping i tekstil ved HiTs avdeling i Rauland. Nettkundene betjenes fra lokalet i Svartdal i Seljord. (Foto:Ole Bjørn Ulsnæs)
Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI)
Forskningsrådets program VRI skal fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats i og for regionene.
Telespinn ligger på gården Midt-Svartdal i Seljord.
Gårdsspinneriet ligger i brattlendt terreng 430 meter over havet i en del av Telemark der moderne landbruk aldri fikk fotfeste.
Historien bak spinneriet startet med at Bjørg Minnesjord Solheim kjøpte stedet i 2001.
Gården var preget av forfall og gjengroing. De første årene brukte gründeren til å restaurere gårdsbygningene. Og så skaffet hun seg geiter.
– Jeg hadde en formening om at jeg skulle ha geiter. De trives i bratt terreng og er fenomenale til å beite ned – og dermed pleie – kulturlandskapet. Geiteholdet førte til at vi fikk tilgang til en fantastisk råvare. Mohairull egner seg godt for spinning.
Solheim så ikke noe poeng i å spinne selv, men det var ikke mulig å få gjort spinningen noe annet sted i Norge. Hun hadde ikke store nok kvanta til at spinneriene var interessert i oppdragene.
Hun sendte ull til Danmark for spinning. Den ble videresendt til Sør-Afrika og så tilbake til Danmark før ulla var ferdig til videre bruk. Det var en løsning som etter Solheims mening ikke var bærekraftig.
– Det førte til at jeg reiste til England for å se på små spinnerier, og jeg begynte å lete på nettet etter utstyr som var tilpasset småskalaproduksjon. Til slutt fant jeg maskinene vi trengte hos en produsent i Canada, som var spesialisert på denne type spinnerier.
Forsking
– Vi slet med å få bearbeidet geiteulla da jeg drev i mindre skala, forteller Solheim.
I 2007 møtte hun Anne-Guri Kåsene fra Senter for natur- og kulturbasert nyskapning hos Telemarksforskning. Kåsene var pådriver til å iverksette en forstudie. Den ble fulgt opp med en rapport som tok for seg budsjetter og muligheter for drift av et gårdspinneri.
Arbeidet med rapporten tok ett år. Solheim hadde kontakt med produsenter av mohairull og tok seg av problemstillinger knyttet til teknikk og produksjon. Kåsene jobbet med marked og finansielle spørsmål. Telespinn ble etablert i 2008.
– Rapporten var positiv og ble grunnlaget for at vi valgte å satse på å etablere Telespinn.
En av de største utfordringene var å skaffe kunnskap om fiber, kvalitetsbedømming og sortering. Mye av denne kunnskapen var blitt borte fra norsk landbruk i den perioden norsk ull ble levert til England for spinning der.
– I tillegg måtte vi lære oss å betjene maskinene for å spinne garn av god kvalitet, sier Solheim.
Spinnerisjef Karina Atamanuka fra Hjartdal er en av jentene som ville være med på virksomheten. Nå leder hun spinnerivirksomheten. (Foto: Ole Bjørn Ulsnæs)
Annonse
Nå er hun i gang med å lage et system for dokumentasjon av hele prosessen fra sortering og første gangs vasking av ulla fram til ferdig spunnet garn.
– Målet er å få nok data til at vi kan gjøre analyser og forbedre både produkt og produksjonsprosess, forteller Solheim.
– Det er et krevende arbeid, men forskingen er viktig for oss for å komme videre i vår virksomhet. Vi må hele tiden utvikle oss.
Arbeidsplasser
Under etableringsprosessen ble en del folk nysgjerrige på hva som skjedde med spinneriet. To jenter fra Morgedal ville være med i virksomheten, en søster som bor to gårder bortenfor ville delta, og det dukket opp en dame som skulle lære å veve.
– Vi fem er her fremdeles, forteller Solheim. Vi deler på å fylle 2,5 årsverk. Målet er å komme opp i fem årsverk. Da må produksjonen økes, men vi skal aldri vokse oss store.
