En god start betyr alt – også for torsken

Torskeoppdrett kan bli en like stor næring for Norge som lakseoppdrett, men da må vi løse utfordringene med yngelproduksjon.

Publisert
Denne torskelarven er nesten to måneder gammel. (Foto: Akvaplan-niva)
Denne torskelarven er nesten to måneder gammel. (Foto: Akvaplan-niva)

PROCOD

Prosjektet ”Progressive, modern production of juvenile Atlantic cod – PROCOD”, ledes av professor Albert Imsland ved Akvaplan-niva.

Prosjektet startet i februar 2006 og avsluttes i mars 2009. Samlet budsjett: nær 20 millioner kroner, hvorav 9 millioner kroner fra Forskningsrådet.
 

En god start på livet er alfa og omega også for fisk. Oppdrettstorsken blir større, sunnere og smaker bedre om den har det bra som liten. Spørsmålet er hva som skal til for å få yngelen til å trives.

Viktige aktører innen næring og forskning har siden 2006 samarbeidet for å løse problemene knyttet til oppdrett av torsk.

Flaskehals

Det er bred enighet i næringen om at utfordringene knyttet til produksjon av yngel må løses for at vi skal lykkes med torskeoppdrett.

– Det finnes ikke noe enkelt svar, og utfordringene må angripes fra alle kanter samtidig, sier prosessor Albert Imsland ved Akvaplan-niva.

Han leder prosjektet Procod som han betegner som et nasjonalt krafttak for å sette fart i torskeoppdrettsnæringen.

Selv om ikke alle utfordringene er løst, har Imsland og hans kolleger kommet et stykke på vei. Ett av tiltakene er et oppdrettskjema for optimal produksjon av torskelarver og yngel.

Det vil si en oppskrift som angir blant annet hvor tett yngelen kan stå, hva slags fôr den må ha, og hvilke miljøparametere den trives med.

De har for eksempel funnet ut at når yngel av torsk (10 g) utsettes for redusert saltinnhold (15 promille) ved to ulike temperaturer, øker veksthastigheten signifikant ved høy temperatur (14°C), men ikke ved den lave (10°C).

– Dette tyder på at det er sammenheng mellom temperatur, saltinnhold og veksthastighet hos yngel, sier Imsland.

Fôr er aller viktigst

Forsøk for å etablere protokoller for sikkert transport av torsk i forhold til fiskevelferd og -helse er gjennomført. Bildet viser en simulert brønnbåttransport der fiskefysiologi  og - immunologiske parametre , samt vannkvalitet blir registrert. Foto: Akvaplan-niva
Forsøk for å etablere protokoller for sikkert transport av torsk i forhold til fiskevelferd og -helse er gjennomført. Bildet viser en simulert brønnbåttransport der fiskefysiologi og - immunologiske parametre , samt vannkvalitet blir registrert. Foto: Akvaplan-niva

Det viktigste enkeltfunnet er at fôret i perioden fra yngelen er fire til åtte uker, har stor betydning for hvordan den vokser. Hva slags fôr som er optimalt, er forskerne imidlertid ikke sikre på ennå.

Det aller beste ser ut til å være zooplankton som torskeyngelen spiser i naturen, men slikt fôr er det ikke så lett å skaffe nok av til oppdrett.

– Det betyr at vi må herme etter naturen og lage et fôr som ligner mest mulig på det naturlige. Det er fortsatt et stykke fram til vi har oppskriften på dette, sier Imsland.

Selv om ikke alle utfordringene som berøres i oppdrettsskjemaet er løst, har det bidratt til å øke overlevelsen for yngelen med 20 prosent, og larvene vokser nå dobbelt så fort som tidligere.

– Fremdeles forsvinner imidlertid halvparten av yngelen når den settes ut, og dette er et alt for stort svinn.

– Derfor har vi blant annet er gjennomført forsøk med simulert brønnbåttransport for å etablere protokoller for sikkert transport av torsk i forhold til fiskevelferd og -helse, forteller Imsland og påpeker at det fortsatt gjenstår mye forskning for å kunne produsere robust yngel der flere overlever.

Alle gode ting er tre

Prosjektleder Albert Imslan, Akvaplan-niva mener oppdrettstorsk kan bli like viktig for Norge som oppdrettslaks – men først må det forskes mer. (Foto: Akvaplan-niva)
Prosjektleder Albert Imslan, Akvaplan-niva mener oppdrettstorsk kan bli like viktig for Norge som oppdrettslaks – men først må det forskes mer. (Foto: Akvaplan-niva)

Torskeoppdrett som næring anno 2008 er å sammenligne med lakseoppdrett på 1970-tallet, det vil si helt i startgropen.  

– Det er tredje gang Norge satser på torskeoppdrett. Tidligere har det ikke lykkes, men denne gangen tror jeg vi kommer i havn. Det er et helt annet fokus i næringen nå, sier Imsland.

Han mener utfordringene vil være løst i løpet av fem til åtte år, og at norsk torskeoppdrett i løpet av få år kan bli en like viktig næring som lakseoppdrett.

– Det gjelder bare å satse og å løse en del utfordringer som fortsatt gjenstår.