Fagfolk har lenge advart mot farene for kryssing mellom oppdrettstorsk og vill kysttorsk, men dokumentasjon på at kryssing skjer har mangler.

Mye av oppmerksomheten har dessuten vært på rømming, ikke på hva som skjer med eventuelle egg fra oppdrettstorsk som gyter i merdene.

Levedyktige larver

– Det har ikke engang vært kjent om torsken faktisk gyter i merdene, om eggene i så fall blir befruktet, og om de overlever, sier forsker Knut Jørstad ved Havforskningsinstituttet.

Han leder gruppen som nå har funnet svar på disse spørsmålene.

– Vi har med våre forsøk fått bekreftet både at torsken gyter i merdene, at eggene overlever og at larver spres langt utenfor anleggene.

– De undersøkelsene vi holder på med nå, viser dessuten at en stor del av larvene overlever og vokser opp. Vi har fanget kjønnsmoden torsk som er resultat av gyting i merd i forsøket vi gjorde i 2006, sier Jørstad.

Merket torsk

Det som har gjort disse forsøkene mulig, er en stamme med genetisk merkede torsk krysset fram ved Austevold Havbruksstasjon fra 2003 til 2006. Denne torsken har sin opprinnelse på 1990-tallet.

Fisken har et gen som er svært sjeldent, og som dermed lett kan identifiseres både hos larver og voksen torsk.

– I det første forsøket, i 2006, satte vi ut et mindre antall merket torsk i merd inne i Heimarkspollen i Austevoll kommune. Da fikk vi dokumentert både at de gyter, og at larvene sprer seg langt utenfor merdene.

– Året etter skalerte vi opp forsøket og satte ut 3000 gyteklare torsk, forklarer Jørstad.

– Dette forsøket bekreftet funnet fra det første året. I området omkring merdene fant vi at cirka 35 prosent av larvene var fra gytingen inne i merdene. De hadde også spredd seg til et stort område, også utenfor selve Heimarkspollen.

Nåla i høystakken

Neste spørsmål var om larvene ville overleve, eller om de ville ende opp som mat for annen fisk.

– Feltarbeidet vi gjør i disse dager handler om å fange inn torsk for å se om noen av dem bærer våre markører. Vi er på jakt etter torsk på mellom 35 og 40 centimeter, som er fra 2006-kullet, og vi trenger å fange inn et stort antall fisk for å kunne si noe sikkert om overlevelsesevnen til ”våre” torsk.

– Litt som å lete etter nåla i høystakken, forklarer Jørstad.

Feltarbeidet som ledes av Terje van der Meeren ved Havbrukssatasjonen i Austevoll, er ennå ikke avsluttet. Men funnene så langt tyder på at 4-6 prosent av innfanget fisk i den aktuelle størrelsen bærer den genetiske markøren.

– Det er en overraskende høy andel med tanke på at dette er torsk fra den første utsettingen i 2006. Vi venter derfor en betydelig høyere andel neste år når 2007-kullet har vokst seg store, sier Jørstad.

Krysser de seg?

Det gjenstående spørsmålet er likevel om oppdrettstorsken krysser seg med villtorsken.

– Vi har ennå ikke analysert alt materialet fra årets gytesesong. Et sikkert svar forventer vi ikke å få før i 2010 eller 2011 når 2007-årsklassen blir kjønnsmoden, sier Jørstad. Han er spent, men tror forsøkene vil bekrefte det mange har fryktet.

– Kryssing kan være en alvorlig trussel mot villtorsken. Men det er også en trussel mot oppdrettsnæringen siden biologisk mangfold er viktig for å kunne avle fram nye generasjoner av levedyktige og friske oppdrettstorsk.

Bakgrunn:

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets Havbruksprogram og er omtalt i nyhetsbrevet Nytt fra HAVBRUK nr 2-2009 der temaet er bærekraft.