Når vannet resirkuleres i settefiskanleggene får lakseyngelen det bedre og produksjonen effektiviseres. Samtidig kan jakten på store ferskvannskilder til nye settefiskanlegg nærmest avblåses.
Forskningsrådets havbruksprogram skal utvikle kunnskap for å bidra til bærekraftig vekst i norsk havbruk og sikre og videreutvikle Norges posisjon som verdens ledende sjømatnasjon.
Fakta om prosjektet
Prosjekttittel: Fish welfare and performance in recirculating aquaculture systems Mål: Øke kunnskapen om miljø, fiskevelferd og driftsmetoder i resirkuleringsanlegg. Institusjonsforanket strategisk prosjekt (SIP) ved Nofima, 2008–2012 Finansiering fra Forskningsrådet: 18,27 mill. kroner Prosjektleder: Bendik Fyhn Terjesen, Nofima AS Samarbeidspartnere: Aquaculture Protein Centre (Universitetet for miljø- og biovitenskap), Sintef Teknologi og samfunn, The Freshwater Institute (USA).
I 2006 advarte forskere ved Akvaforsk, Niva og Sintef om vannmangel til smoltproduksjon i Norge.
Spådommen var at interessekonflikter og EUs vanndirektiv ville gjøre det vanskelig å dekke et anslått behov for vann til produksjon av 350 millioner lakseyngel i året i 2020.
Dette nivået er vi i ferd med å nå allerede: I 2011 ble det produsert 309 millioner lakseyngel i Norge.
Effektiv resirkulering
Nofima har fått støtte fra Forskningsrådet til å styrke kunnskapen om miljøforhold og smoltproduksjon i resirkuleringsanlegg.
Dette er anlegg der vannet brukes om igjen, i motsetning til tradisjonelle gjennomstrømmingsanlegg hvor vannet passerer fiskekaret bare en gang.
– Selv om resirkulering er på full fart inn i Norge, har det til nå eksistert lite dokumentert kunnskap om vannkvalitet og driftsforhold for å sikre høy ytelse og god fiskevelferd.
– Våre resultater viser at resirkulering både kan gi mer stabilt miljø og bedre velferd for fisken, og samtidig møte næringas krav til effektivitet, sier seniorforsker Bendik Fyhn Terjesen ved Nofimas anlegg på Sunndalsøra.
Høy tetthet
For å oppnå god drift og lønnsomhet i landbaserte anlegg er høy fisketetthet viktig.
Terjesen og forskerkollegene konkluderer med at parr - lakseyngel før den blir smolt - på 15–100 grams størrelse, uten problemer tåler tettheter opp til 100 kilo fisk per kubikkmeter, forutsatt at vannkvaliteten og fôrtildelingen er god.
– Større fisk kan sannsynligvis tåle enda høyere tettheter.
– Men det er viktig å ta hensyn til at tettheten øker raskt fra dag til dag, og at driften må legges opp slik at fisken ikke blir gående ved så høye tettheter over tid – spesielt dersom vanntemperaturen overstiger 14 grader, understreker Terjesen.