For å kunne finne informasjon om det du har sett, trenger du å vite tid og sted for observasjonen.

Det vil også være til hjelp om du kjenner himmelretningen, omtrentlig høyde over horisonten og varighet for fenomenet.

Stjerneskudd, ildkuler og meteorer

Norsk Meteorittnettverk samler inn og tilgjengeliggjør observasjoner i Norge på sine nettsider. Her kan du både finne en oversikt over de nyeste observasjonene og observasjoner som ligger lenger tilbake i tid.

På nettstedet Time and Date kan du også se en årsoversikt over meteorsvermer som vil være synlig fra der du befinner deg.

Det hender ofte at folk forveksler ildkuler og flystriper. Dersom man vet hva som kjennetegner begge fenomenene, er det imidlertid ganske lett å se forskjell. American Meteor Society har en nyttig guide til hvordan man kan skille disse fenomenene fra hverandre.

Videoen under viser meteorsvermen Perseidene i 2022. Dette er en meteorsverm som står i forbindelse med kometen Swift-Tuttle og kan observeres hvert år i månedene juli og august.

Satellitter i bane

Satellitter i bane ser ut som svake stjerner som glir over himmelen i et jevnt tempo og kan være synlig i flere minutter. Det er cirka 3.700 satellitter som går i det vi kaller lav jordbane, og du vil kunne se mange slike i løpet av en kveld.

Jo lenger nord i landet du befinner deg, jo flere satellitter vil du kunne se siden mange av dem går i bane over polområdene.

Når en satellitt glir over himmelen, kan sollys plutselig reflekteres i solcellepaneler, antenner eller annet reflekterende materiale. Da kan lysstyrken øke kraftig i noen sekunder. Da kan du se det som kalles et satellittbluss, eller såkalte «satellite flares».

Videoen under viser et dobbel satellittbluss fra en iridiumsatellitt. Iridium er et amerikansk, satellittbasert kommunikasjonssystem for telefoni og dataoverføring.

Siden 2019, har romfartsforetaket SpaceX skutt opp flere tusen kommunikasjonssatellitter i sin Starlink-konstellasjon. I andre omløp, like etter at de 46 Starlink-satellittene er frigjort, ligger de for tett til at man kan skille dem med det blotte øye, og det ser ut som en kort strek som beveger seg over himmelen:

Et døgn senere, vil de kunne sees som perler på en snor over himmelen. På SpaceX sine hjemmesider kan du se en oversikt over planlagte og gjennomførte oppskytinger.

Det er relativt sjelden vi har mulighet til å se Den internasjonale romstasjonen (ISS) fra Norge fordi den aldri kommer høyere enn cirka 52 grader nord. Det tilsvarer Hamburg.

I perioder kan vi likevel se den fra Sør-Norge siden den beveger seg 400 kilometer over bakken.

Romstasjonen kan sees med det blotte øye og kan ligne en kraftig stjerne eller planet som beveger seg over himmelen i et jevnt tempo fra sørvest. Romstasjonen vil være synlig i noen minutter før den «forsvinner» i horisonten. Det skyldes at den da går inn i jordskyggen.

På NASA sine sider Spot The Station kan du se hvor og når det er mulig å få et glimt av ISS.

Under kan du se Den internasjonale romstasjonen observert fra Oslo 2. april 2018.

Rakettoppskytninger

Når raketter skytes opp med satellitter fra California, Florida, Fransk Guyana eller andre steder i verden, vil rakettene av og til komme inn over Norge på sitt første og andre omløp.

Under første omløp må man fyre av motorene på nytt for å justere banen. Fordi slike banejusteringer skjer i svært stor høyde utenfor jordens atmosfære, vil raketteksosen ekspandere voldsomt og kunne skinne i sollyset, selv om det er mørkt nede på bakken.

På nattestid kan dette være synlig over svært store områder. Det varer typisk i noen sekunder eller minutter.

SpaceX har siden 2010 gjennomført over 180 oppskytninger av sin Falcon 9 rakett. Iblant kommer rakettene inn over Norge i løpet av de første omløpene. Noen ganger vil en kunne se merkelige strukturer på himmelen der eksosen fra raketten ekspanderer på grunn av den lave tettheten høyt oppe i atmosfæren.

På SpaceX sine hjemmesider kan du se en oversikt over planlagte og gjennomførte oppskytinger.

Steinar Midtskogen fra Norsk Meteorittnettverk har lagt ut noen flere videoer tatt med meteorkameraet på Gaustatoppen. Disse illustrerer godt hvordan det ser ut når Falcon 9 kommer inn over Norge.

Videoen under viser Falcon 9-andretrinnet under første omløp etter oppskytningen fra Vandenberg. Ved cirka 00:45 er det tydelig utgassing av raketteksos.

I Norge skytes det hvert år opp flere sonderaketter i regi av Andøya Space Center fra Andøya i Nordland eller Ny-Ålesund på Svalbard. Dette er raketter som skytes opp i atmosfæren i 5–15 minutter for så å falle ned igjen.

Under oppskytningen kan man se flammen fra motorene som skyver raketten oppover. Hvis raketten har flere bæretrinn, så kan fargen endres underveis.

Noen store raketter, for eksempel NASAs C-REX-raketter, kan også frigjøre mange små beholdere med ulike gasser som skaper et fascinerende lysspill på himmelen.

Forskere bruker slike data til å måle vind i 80–250 kilometers høyde. Under oppskytninger kan slikt lys være synlig i noen minutter over Nord-Norge og/eller Svalbard.

Noen ganger tester Russland langdistanseraketter og missiler fra rakettoppskytingsbasen Plesetsk og fra ubåter i Kvithavet. De som bor i Nord-Norge, kan av og til se lysfenomen som stammer fra slike oppskytinger, som regel i himmelretning nordøst.

9. desember 2009 fikk mange i Nord-Norge seg en støkk da en enorm lysspiral åpenbarte seg på himmelen. Det viste seg å være en mislykket oppskyting av et missil av typen Bulava fra en atomubåt.

Stjerner og planeter

Hvilke planeter som er synlig på nattehimmelen, endrer seg hele tiden. Venus, Mars, Jupiter og Saturn er de fire planetene på nattehimmelen som lyser sterkest, og som lettest kan ses med det blotte øye.

Den enkleste måten å skille mellom stjerner og planeter er å følge med på om objektet blinker eller har et jevnt lys.

Fordi stjerner befinner seg så langt unna jorda og derfor har en veldig liten vinkelutstrekning på himmelen, ser det ut som de blinker på grunn av turbulens i atmosfæren.

Planetene befinner seg mye nærmere og har en større utstrekning på himmelen. Det gjør at lyset fra planetene blir mindre påvirket av turbulens og fremstår som sterkere og jevnere.

På nettstedet Time and Date kan du se en oversikt over hvilke stjerner og planeter som kan være synlige fra der du befinner deg.

På nettstedet Himmelkalenderen finner du blant annet en astronomisk ordliste, observasjonstips for nybegynnere, en oversikt over formørkelser og mange andre gratis ressurser. Her er det også mulig å bestille en egen astronomisk håndbok og almanakk.

Stellarium er et gratis program som lar deg utforske stjerner, planeter og ulike fenomener på nattehimmelen. Her kan man spole både frem og tilbake i tid. Programmet kan brukes i nettleseren, lastes ned på datamaskin og som app på telefonen.

Reklamevideo for appen Stellarium som hjelper deg å utforske himmelen over deg.

Optiske fenomener i atmosfæren

Optiske fenomener er en betegnelse for synlige atmosfæriske fenomener som skyldes interaksjon av lyset fra solen eller månen med skyer, vanndamp og støv. De mest kjente fenomener er halo, bisoler og relaterte ringer/buer, solsøyler og andre søyler.

Lyspillarer er lyssøyler som ser ut til å stråle fra himmelen ned til bakken. Dette er et optisk fenomen som oppstår i kaldt vær når naturlig eller kunstig lys brytes av iskrystaller i luften. Nær byer vil de oftest skyldes gatelys.

Fly, helikoptre og droner

Noen ganger kan lys i bevegelse stamme fra fly, helikoptre eller droner. Dersom det er skyer på himmelen, kan du følge med på om lyset beveger seg foran eller bak skyene. Dersom objektet beveger seg foran skyene, kan du være ganske sikker på at dette er et fremkomstmiddel, en drone eller noe annet menneskestyrt.

Alle fly og droner skal ha blinkende navigasjonslys. Disse er som regel røde og grønne eller hvite. Dette gjør det lett å skille et fly og en satellitt.

Fly som kommer inn for landing ved flyplasser, skrur på landingslys lenge før de skal lande. Dette er ekstremt sterke lyskastere med en smal lyskjegle.

Dersom et fly svinger inn og kommer i retning deg under innflygning, vil du plutselig kunne se en sterk lyskilde som dukker opp langt borte. Denne vil se ut som den står nesten stille på himmelen, siden flyet har retning rett mot deg. Dersom flyet skifter litt kurs, så vil lyset plutselig kunne bli borte, og en kan bli lurt til tro at det var en objekt som plutselig forsvant med en enorm hastighet.

Kondensstriper eller kondensasjonsstriper er kunstige skyer i form av striper med kondensert vanndamp fra fly. Disse kan ofte sees lenge etter at flyet har forsvunnet ut av syne. Dersom lysforholdene er riktige, kan kondensstripene lyse opp og se spektakulære ut. Dette er spesielt vanlig når sola er på vei opp eller ned.

Det hender ofte at folk forveksler flystriper og ildkuler. Dersom man vet hva som kjennetegner begge fenomenene, er det imidlertid ganske lett å se forskjell. American Meteor Society har en nyttig guide til hvordan man kan skille disse fenomenene fra hverandre.

Tekniske feil og forstyrrelser i nærmiljøet

Noen ganger plukker kameraet opp lysende objekter som vi ikke ser med det blotte øye. Da er det lurt å dobbeltsjekke at kameralinsen er ren, om det er lyskilder i nærheten som dukker opp i bildet eller tekniske feil ved mobilen eller kameraet.

Det kan være mange ulike årsaker til at det dukker opp feil i bildet, men refleksflekker er kanskje den vanligste.

Refleksflekker, eller «lens flares» er som regel utilsiktede lyse flekker i bildet. De kan sees som litt merkelige ringer, streker eller bueformede forstyrrelser i bildet.

Om Norsk Romsenter

Norsk Romsenter er en etat under Nærings- og fiskeridepartementet. Deres primære oppgave er å jobbe for at Norge har størst mulig nytte av verdensrommet og romteknologi. Les mer om Norsk Romsenters formål og arbeid her.

Norsk Romsenter fører ikke oversikt over himmelfenomener. De har dessverre begrenset kapasitet til å svare på henvendelser fra privatpersoner som lurer på hva de har sett på himmelen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Romsenter

Norsk Romsenter er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norsk Romsenter:

• 

  Snøskredfare i påskefjellet: Slik bidrar satellittene til å holde deg trygg

• 

  Kan satellittbilder brukes mot arbeidslivs­kriminalitet?

• 

  Slik kan satellitter hjelpe bonden

• 

  Enorme konsekvenser når satellitt-navigasjon faller bort

• 

  Etter åtte timer var dette norske instrumentet festet på romstasjonen. Nå måler det romværet i ekstrem oppløsning

• 

  Hvordan kan astronauter beskytte seg mot strålingen fra de kraftigste utbruddene på sola?

Les flere artikler fra Norsk Romsenter her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER