Selv om økologisk mat har blitt mer populært de siste årene, har norske dagligvareforretninger fremdeles et relativt lite utvalg sammenlignet med mange andre europeiske land.

Når det gjelder økologisk fisk, er det nesten ingenting å finne.

Men også i EU-landene er det svært varierende tilbud og relativt lite kunnskap om økofisk. Svært få er dessuten kjent med EUs eget økologiske merke, det økologiske bladet. Det er stort behov for å oppdatere reglene for å gjøre produktene mer konkurransedyktige i markedet, mener forsker fra Nofima.

Folk tror det er villaks

– EU har et ønske om at økologisk akvakultur skal vokse. Da er det behov for et regelverk som legger til rette for vekst. Dessuten må forbrukerne bli mer opplyste om hva økologisk oppdrett innebærer. Veldig mange forbrukere her i Norge tror økologisk laks er det samme som villaks, sier Åsa Maria O. Espmark. Hun er seniorforsker ved Nofima.

Hun har vært koordinator for EU-prosjektet OrAqua, hvor forskere fra flere europeiske land har samarbeidet om å utarbeide nye vitenskapelige anbefalinger for å oppdatere det nåværende regelverket for økologisk havbruk.

Som et ledd i prosjektet har forskerne også undersøkt forbrukernes oppfatninger og forståelser av økologisk akvakultur.

– Vi gir vitenskapelig begrunnede råd basert på eksisterende vitenskap. Men det handler ikke bare om biologi og helse – forbrukernes forventninger er også viktige. For å øke konsumet av økologisk fisk og sjømat er det viktig at de føler seg sikre på at produksjonen har fulgt et regelverk som er i tråd med de økologiske verdiene, og lov om dyrevelferd og helse, sier hun.

• Les også: Denne fisken spiser du mye av uten å vite det

Store variasjoner mellom landene

Men også europeiske forbrukere sliter med å skjønne hva økologisk fisk er. 

I undersøkelsen ble forbrukere fra Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Italia spurt om hva de definerer som økologisk akvakultur. En overvekt av de spurte svarte at økologisk er det samme som naturlig, noe som ikke er i tråd med regelverket, sier Nofima-forskeren.

Men brukerundersøkelsen viser store variasjoner mellom de ulike EU-landene.

– For eksempel er Sentral-Europa mest positive til økologisk oppdrett og mest miljøbevisst. I Tyskland er det større fokus på fiskevelferd enn for eksempel i Storbritannia, Italia og Frankrike. Noen er opptatt av pakkematerialet. Mens i land som spiser mye karpe – en fisk som er produsert i et miljø som er veldig likt karpens opprinnelige habitat – legger forbrukerne stor vekt på det naturlige, forteller Espmark.

– Men naturlig i regelverket er nærhet mellom miljøbetingelsene i oppdrettsanlegget og naturen. Det blir aldri som naturen.

Norge har ifølge forskeren stort forbedringspotensiale. Selv om vi har en stor oppdrettsnæring, finnes det få norske økologiske produsenter. Dette kommer blant annet av at produksjonskostnadene er høyere – økologisk fiskeproduksjon er omtrent 30 prosent dyrere enn vanlig produksjon.

Og selv om oppdretterne også mottar en bedre pris for produktet, gjør de ulike og komplekse reguleringene at få per i dag har satset i denne retningen.

• Les også: Her er fordelene og ulempene ved økologisk frukt og grønnsaker

Hva er en økologisk fisk?

Så hva er egentlig økologisk akvakultur?

– Økologisk produksjon handler i bunn og grunn om å ha full kontroll på produksjonen, ingen bruk av syntetiske medikamenter eller plantevernmidler og strenge reguleringer av produksjonsforhold og vannkvalitet. Med andre ord er en økologisk fisk også et domestisert husdyr og ikke det samme som villfisk. Slik kunnskap viser hvor viktig det er med bred opplysning om hva økologisk akvakultur er, sier forskeren.

I EU-prosjektet har forskerne fokusert på oppdrett av alle de kommersielle europeiske artene av fisk, bløtdyr, krepsdyr og tang/tare. Innen fiskeoppdrett gjelder dette blant annet laks, ørret og seabream. Espmark sier det er store artsforskjeller på hva som kreves av regler blant annet innen avl, genetikk og slakting. Reker har for eksempel et helt eget regelverk.

Hun sier det har vært viktig å legge de økologiske prinsippene til grunn i anbefalingene, men understreker at noen unntak er helt uunnværlige.

– Vi må ta hensyn til at noen ting ikke er mulig. I økologisk produksjon er det for eksempel viktig at ikke noe er kunstig, men i fiskeforet er det helt nødvendig å bruke noen aminosyrer som er framstilt ved fermentering for næringsinnholdet. Fiskens helse og velferd må komme først, hevder Espmark.

• Les også: Økologisk mat vokser ikke vilt

Kan bety for store omlegginger

Kunstig oksygen er ikke lov i øko-oppdrett, noe som gir en begrensning av tetthet og således gir mindre produksjonseffektivitet. Resirkulering av vann er heller ikke tillat ifølge regelverket.

Espmark sier at noen mener økologisk produksjon bare skal baseres på biologisk materiale med økologisk utgangspunkt og stamfisk. Men dette møter motstand fra mange i næringen fordi det vil bety svært store omlegginger for mange.

– Vi anbefaler dispensasjon på dette området, sier forskeren og forklarer at ettersom målet er å øke andelen økologisk oppdrett, vil et slikt forbud virke mot sin hensikt.

Rapporten fra Nofima ble levert til EU tidligere i år. Prosjektet er finansiert av EUs 7. rammeprogram (FP7).