Kirkesteder fra middelalderen på bygda i Norge blir nærmest aldri undersøkt av arkeologer, og ingen hele kirkegårder er gravd ut.
– Disse kirkestedene utgjør en svært viktig, men lite undersøkt kilde til livet i bygdene i middelalderen. De kan gi oss informasjon om menneskers levekår, sosiale forhold, sykdommer og klima. Samtidig er disse kulturminnene blant våre mest sårbare, sier Gustavsen.
Kirkesteder som i dag ligger i dyrka mark blir utsatt for stadige forstyrrelser og nedbrytning. Dette til tross for at disse stedene er fredet etter kulturminneloven.
Lars Gustavsen fra NIKU tar jordprøver på Furulund. (Foto: NIKU)
Arkeologer i Hedmark fylkeskommune fikk melding om at det var funnet menneskelige levninger i åkeren ved det middelalderske kirkestedet på Furulund like nord for Kongsvinger.
– Kirkestedet er registrert i den nasjonale kulturminnebasen Askeladden, men avgrensningen av området er gjort etter overflateregistrering og antakelser basert på topografi, sier Gustavsen. Topografi vil si beskrivelse av terrenget.
Befaringer på stedet viste at denne avgrensningen ikke kunne være riktig. I samråd med Riksantikvaren bestemte arkeologene å bruke georadar for å se om det var mulig å kartfeste stedet med større nøyaktighet.
Målet med undersøkelsene var å finne ut om de kunne påvise det middelalderske kirkestedet og tegne grensene for kirkegården ved hjelp av inngrepsfrie metoder, altså ikke spa opp jorda.
– Alt i alt viser resultatene at disse metodene er velegnet til påvisning av kirkegårder som i dag ligger i dyrka mark, sier arkeolog Lars Gustavsen i NIKU.
Undersøkelsene ble gjennomført i 2014 og 2015 av arkeologer fra NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning, i samarbeid med Universitetet i Oslo. Nå er studien publisert i Journal of Computer Applications in Archaeology.
Spor i matjorda?
I Norge har georadar bare blitt brukt i begrenset omfang til påvisning av flatmarks- og kistegraver.
En georadar er en radar som kan se gjennom jorda og lage tredimensjonale bilder av gjenstander under bakken.
Men først tok arkeolog og jordkjemiker Rebecca Cannell ved Universitetet i Oslo jordprøver av matjorda. Målet var å finne sporstoffer etter det som ligger nede i jorda.
Hun tok små prøver av matjorda, for så å analysere dem ved hjelp av røntgenfluorescens (XRF). Dette er ikke ny metode, men at hun gjorde analysene med et bærbart verktøy er spesielt.
– At utstyret er bærbart, gjør at vi kan gjennomføre både prøveuttak og analyser i felt. For å sikre best mulig resultat, ble prøvene allikevel tatt med inn til et laboratorium og mer kontrollerte forhold, sier Gustavsen.
Analysene viste at det fantes spor av kobber, jern, kalsium og fosfat som kan kobles til kirkestedet.
– De høye kobberverdiene er spesielt interessante og kan gi en indikasjon på hvor selve kirken har stått. De kan stamme fra mynter som har blitt lagt under kirkegolvet av kirkegjengerne, som vi har sett ved flere utgravde middelalderkirker. Alternativt kan de høye verdiene bety at det har foregått metallproduksjon på stedet, noe vi også har sett ved andre kirkesteder, sier Gustavsen.
Arkeologene brukte deretter georadar, som er et radarsystem montert på et kjøretøy.
I løpet av en halv dags kjøring klarte arkeologene å dekke selve stedet og de omliggende åkerområdene, et areal på 18 mål.
– Det er ikke mulig å se hva som dukker opp i datasettene mens vi kjører. Dette får vi først se etter møysommelig behandling av rådataene i etterarbeidet, sier Gustavsen.
– Georadaren påviste en rekke graver som kan knyttes til kirkestedet, sier Gustavsen.
Kirkestedet kan tegnes nøyaktig på kartet
Annonse
Analysene av fosfat i jorda stemte godt overens med resultatene i dataene fra georadaren.
Kirkegården var et klart avgrenset område, noe som over tid har ført til en økning av fosfatverdiene innenfor kirkegården.
– Vi har også vist tidligere registrering av stedet er feil, både i form, plassering og utstrekning. Våre undersøkelser viser at kirkegården er nærmest rektangulær, mens den har vært registrert som rund. Den ligger lenger nord enn dagens plassering og strekker seg noe utover dagens avgrensning, sier Gustavsen.
På bakgrunn av den nye informasjonen kan tidligere kartfesting bli korrigert og det kan iverksettes tiltak for å bevare dette viktige kulturminnet.
Prosjektet ble finansiert av Riksantikvaren og NIKU, og feltundersøkelsene ble gjennomført av Rebecca Cannell (UiO), Monica Kristiansen, Erich Nau og Lars Gustavsen (NIKU).
